17. mars ble Anne Lise Ådnøy vigslet til biskop i Stavanger domkirke. Hun har vært konstituert biskop i Ivar Brauts sykefravær, nå skal hun i gang med å være biskop «på ekta».
Med ny og vakker bispekåpe, lilla skjorte og bispekorset på brystet skrider Anne Lise inn i rollen som åndelig leder for kirken i Rogaland. Men hun lar sjelden anledningen gå fra seg til å understreke at hun representerer folket, og at alle stiller likt for Gud.
– Jeg liker å forkynne det gode budskap om at Gud vil at alle skal bli frelst, og at Jesus har vist oss at Gud ikke gjør forskjell på folk, sier biskopen.
At hun vigsles med Kongen til stede, med stas og høytidelighet, kan synes å stå i noe kontrast til Anne Lises mer beskjedne og nøysomme stil. Men selve vigslings-handlingen er hun glad for.
– Når jeg nå skal inn i en krevende lederjobb er det en trygghet å ha fått både Guds velsignelse og kirkens velsignelse til den jobben.
Åpne dører
Anne Lise Ådnøy (61) bestemte seg tidlig i livet for å bli prest. Hun studerte teologi på TF, og var sokneprest i Edøy i Ytre Nordmøre fra 1985-93. Hun har vært ungdomsprest og kapellan i Hundvåg i Stavanger fra 1993-2003, sokneprest i St. Petri i Stavanger fra 2003-11 og domprost i Stavanger fra 2011.
– Jeg går alltid inn til gudstjeneste fra døra, gjennom menigheten, fram til alteret, fordi jeg opplever at jeg er en representant for folk i menigheten, skrev Anne Lise om seg selv i presentasjonen til bispedømmerådet.
Stavangers nye biskop sier hun vil jobbe for en åpen kirke, med Jesus i sentrum. I vigslingsprekenen hennes er det den åpne døren inn til Guds hjerte som er hovedtema. At bispedøra i domkirken er den trangeste å gå gjennom, tar hun med seg som en melding til seg selv og alle kirkeledere med makt.
En attraktiv Jesus
– Det viktigste for meg er at vi som kirke holder dørene åpne, slik at vi ikke definerer folk ut. Og så må vi forkynne Jesus på en sånn måte at Jesus er attraktiv. At han får bety noe for dagene våre og livet vårt her. At vi forkynner at evangeliet faktisk er et gledes-ord! Det kan vi aldri få sagt tydelig nok.
– Hvor er Gud i livene våre, hvor er det vi finner Ham?
– Jeg tror Gud er over alt. Jeg hadde eng gang en kalender med et foto av en sørafrikansk kvinneforening. De hadde sydd et stort banner de viste fram, der det sto: «We must be aware of Gods presence in everything». Dette slo inn over meg i 1980, og er bærende for meg fortsatt. Guds nærvær er over alt. Men så er det noe med det at vi ikke alltid er så tilstede.
– Hva gjør du selv for å være tilstede?
– Jeg bruker noe tid på å reflektere, tenke og tømme tankene i stillhet. Jeg er en person som er nokså avhengig av stille pauser. De stille pausene kan jeg også ha når jeg går tur eller gjør helt andre ting.
Håp om rettferdighet
På spørsmål om det er noe spesielt den nye biskopen drømmer om, må hun tenke seg godt om.
– Jeg har det så utrolig godt, så jeg tenker ikke at noen ting skulle vært annerledes for min del. Men jeg kan være med på Bibelens drøm om en rettferdig jord, uten smerte og sult og død.
– Hva gir deg håp?
– Alt som bidrar til større rettferdighet og mindre lidelse er med på å gi meg håp. Det kan være bare helt små ting, som jeg for eksempel ser i interaksjon mellom to fremmede når jeg passerer dem. Eller det kan være det som Kirkens Nødhjelp gjør gjennom Fasteaksjonen, eller politiske vedtak som går i rett retning.
Anne Lise Ådnøy tar over som leder i et av bispedømmene med aller mest kirkelig aktivitet. Hva som er Rogalands-kirkens fremste styrke er hun ikke i tvil om:
– Det er at det fortsatt finnes så mange som engasjerer seg på frivillig basis. Enten det er i den lokale kirken sitt menighetsarbeid, eller det er knyttet til organisasjoner. At det er folk som raust gir av sitt eget for at Jesus skal være kjent. Folkene er den største ressursen vi har. Og vi trenger hele mannskapet.
Opptatt av åpen kommunikasjon
Biskopen har gjort seg noen tanker om på hvilken måte hun kommer til å gå inn i de ferdiglagde gjerningene.
– Jeg vil prøve å møte de som mener andre ting enn meg på en raus og vennlig måte. Jeg kan nok oppfattes som sta, men jeg er åpen for at jeg også kan forandre mening om ting. Å forandre mening om Jesus er ikke aktuelt. Men i de fleste andre spørsmål er jeg på leit etter gode svar, som alle andre. Jeg er opptatt av åpen kommunikasjon, og vil lytte til det folk sier. Det betyr også at folk ikke må være redd for å si ting til meg.
– Hvordan vil du beskrive lederstilen din?
– Jeg prøver å være lyttende, og jeg skjuler ikke hva jeg selv mener. For meg ligger det mye god ledelse i god planlegging. Og så må jeg stole på Guds nærvær når ting kommer brått på. Jeg er også veldig opptatt av at selv om biskopen er på topp av en slags pyramide, så er ikke biskopen der alene. Jeg er en del av et lederteam, både sammen med de ansatte på bispedømmekontoret, og i samarbeid med bispedømmerådet og med prostene som ledergruppe.
– Til slutt: Hva er du mest glad i med gudstjenesten?
– I det travle livet jeg har hatt, så har det faktisk vært å få sitte i ro i en drøy time! Jeg er glad i salmeskatten vår, med tekster som setter i gang følelser og tanker. Jeg er også veldig glad i å gå til nattverd. Jeg har tro på at det er noe som skjer gjennom nattverden, noe som gjør at Jesus kommer enda nærmere og blir mer konkret i livet mitt.