Lenge bodde Helge Hjertholm og hans kone Karen i Villa Konow på Kråkenes. At Frederik Konow Lunds mest beåndede verk var Hjertholms bopel, kjentes riktig.
Det skapte et bånd mellom de to bergensarkitektene, den mest særegne og artistisk begavede i hver sin generasjon.
Konow Lund var inspirert av den engelske Arts and Craft-arkitekten Edwin Lutyens, Hjertholms hovedkilde var den danske arkitekten Jørn Utzon.
Da Utzon vant konkurransen om Operahuset i Sydney i 1957, hadde Hjertholm nettopp avsluttet sin arkitektutdannelse ved NTH i Trondheim og etterutdannet seg i byplanlegging og landskapsarkitektur ved Kunstakademiet i København.
Hjertholm ble ansatt hos Jørn Utzon i 1958 og opplevde i fem år hvordan en av det 20. århundres mest markante bygninger fikk sin løsning.
I 1961 vant han selv en internasjonal konkurranse i Danmark da 208 deltakere sendte inn forslag til en «Evangelisk-luthersk kirke i et moderne boligkvarter».
Hjertholms vinnerutkast i den internasjonale kirkekonkurransen i Danmark i 1961.
Hjertholm har i ettertid forklart sitt kirkeprosjekt ved å sammenlikne det med et tre og en blomst.
Prosjektet ble ikke realisert, men var starten på Hjertholms karriere som en sentral fornyer av norsk kirkearkitektur.
Fyllingsdalen kirke (1976) har samme vifteformede plan som hans danske kirkeprosjekt. Søreide kirkes (1973) pyramidetak flater ut og synes å sveve over sitt platå.
Siden har det kommet fire kirker til: Fjon (1987), Haga (1995), Mona (1997) og Bønes (1997).
Hjertholms innsats som boligarkitekt har vesentlige kvaliteter. I Danmark bodde han i et av Utzons atriumhus ved Helsingør (Kingohusene), og i Øystese har Hjertholm bearbeidet modellen til norske forhold.
Hans viktigste boligområder er rekkehus i Austre Steinviksåsen 15 a-h (1968), Hattelien borettslag i Fyllingsdalen (1978), Ulsetskogen selvbyggerlag i Åsane (1986), Erdal selvbyggerlag på Askøy (1987), Leirvik selvbyggerlag, Godvik (1988), Liastølen selvbyggerlag, Stord (1989) og Apeltun selvbygg i Fana (1991)
Boligene viser erfaringer han tilegnet seg under en studiereise til Japan. Hjertholms arkitektur bygger på en forståelse av naturens vekstprinsipper og geometriens ordnende betydning. Han evnet å kombinere konstruktiv klarhet med et skulpturelt formspråk.
Helge Hjertholm var professor på BAS, Bergen arkitekthøgskole.
Hjertholm høstet faglig anerkjennelse og vil bli husket som en av de betydelige norske arkitekter fra etterkrigstiden. Han ble tildelt Det nyttige selskaps premie for god arkitektur i 1974, Treprisen i 1986 og Groschmedaljen i 2006.
Tekst: Ulf Grønvold. Arkitekturhistoriker og tidligere direktør for Norsk arkitekturmuseum.
Foto: helgehjertholm.no