Da ryktene gikk at han var stått opp fra de døde, stengte disiplene dørene, av frykt for jødene. Plutselig stod Jesus midt i rommet og sa «Fred være med dere!» (Johannes 20,19-23)
Men Tomas var ikke der da Jesus kom, og da de andre disiplene fortalte at Jesus var stått opp fra de døde og hadde vært hos dem, nektet han å tro det, hvis han ikke fikk se Jesus med egne øyne.
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet for stengte dører, og nå var Tomas der også.
Da kom Jesus «mens dørene var lukket», skriver Johannes.
«Min Herre og min Gud!» sier Tomas. Jesus sier: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Det er oss, det. Vi som denne påsken ikke skal få se vår egen kirke innvendig på gudstjenester, med stjernehimmelen på alterveggen, alteret med tente lys som viser Guds nærvær, krystallduen over døpefonten og alle ikonene. Som f.eks. krusifikset vi bærer inn i prosesjon, med bokstavene NIKA (se artikkelbildet).
Jeg pleier å vise krusifikset til konfirmantene mine, hvorav halvparten har Nike joggesko eller fotballsko, og spør om de vet hva Nike betyr. Ingen vet det, og da lærer jeg de litt gresk: Nike betyr seier. Seier med løpssko eller fotballsko. Seier på korset, fordi Jesus vant over døden og stod opp fra de døde. En seier som gjør at påsken aldri i evighet blir avlyst.
SALMEVERS
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever, trygg er troens grunn.
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Norsk salmebok Nr 197