Troen på én Gud har fulgt den kristne kirke i 2000 år og jødedommen lenge før det.
Jeg er alfa og omega, den første og den siste, er ett av de utsagnene Bibelen bruker for å beskrive Gud. (Åp 22,13) Alfa og omega er første og siste bokstav i det greske alfabetet, og Gud var før alt, over alt og etter alt.
Vi kan ikke lage et bilde og si: «Her ser dere Gud.» Våre bilder av Gud er våre egne. Vi skaper dem på egen hånd, eller overtar dem fra andre som har forestilt seg Gud.
Bibelen framstiller Gud med personlighet. I Bibelens fortelling er han ikke en ubestemmelig kraft eller en upersonlig makt. Gud lar seg berøre av menneskers liv. Han ser og hører. Han knytter bånd mellom seg selv og det han har skapt.
I 1. Mosebok kap. 3 står det om syndefallet der Adam og Eva fristes til å gjøre opprør mot Guds bud. Den kristne kirkes lære om arvesynden regner med at det onde er en realitet og at det onde ikke kommer fra Gud.
Gjennom Jesus, Guds sønn, viser Bibelen oss hvem Gud er. Skaperen sender sin Sønn til verden. Gjennom sitt liv, sin død og oppstandelse blir Jesus verdens frelser.
Når et barn blir døpt, lyder forsakelsen av djevelen før trosbekjennelsen. Det uttrykker den eksistensielle situasjonen mennesket lever i: Barnet står mellom godt og vondt, mellom livskrefter og dødskrefter, mellom Gud og djevel.
- Gud er hellig. Ordet hellig brukes ofte om Gud. Da mener vi at Gud er annerledes og opphøyet, uten synd og ondskap.
- Gud er kjærlighet. I Bibelens mange fortellinger vises Guds vilje til å frelse mennesker og verden fra det onde. Gud er god og vil det gode.