I Jakobs brev beskrives denne gamle kirkelige praksis på følgende måte:
Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. (Jak 5:14-15).
I «Bønnebok for Den katolske kirke» er det beskrevet slik:
I sykesalvingen gir Kristus oss sin helbredende håndsrekning til sjelens og legemets helse. En alvorlig sykdom er en stor åndelig og fysisk påkjenning. Nettopp derfor trenger vi hjelp. Der legekunsten konsentrerer seg om å helbrede kroppen, der kommer sakramentet hele mennesket til unnsetning. Sykesalvingen styrker sjelen, gir oss mot og utholdenhet til å bære sykdommen og letter syndens byrde.
Tilrettelegging av denne handlingen kan variere. Selve salvingen består i at man blir påført olje i pannen i form av et kors.