Min gjenløser lever (N13 211)
T: Britt G. Hallqvist (etter Job 19, 25-27) 1977
O: Øystein Thelle 1995
M: Lars Moberg 1979
En sterk trosbekjennelse fra et menneske som har gjennomgått store lidelser, gjør inntrykk. I denne månedens salme møter vi den sterkt plagede Job. Salmen er som en trosbekjennelse fra Job og mange andre som har holdt fast på troen til tross for motgang, lidelser og smerter hvor det er naturlig å rope: Finnes du, Gud? Hvorfor må jeg gjennomgår alt dette? Hører du i det hele tatt mine bønner?
En sterk trosbekjennelse fra et menneske som har gjennomgått store lidelser, gjør inntrykk. I denne månedens salme møter vi den sterkt plagede Job. Salmen er som en trosbekjennelse fra Job og mange andre som har holdt fast på troen til tross for motgang, lidelser og smerter hvor det er naturlig å rope: Finnes du, Gud? Hvorfor må jeg gjennomgår alt dette? Hører du i det hele tatt mine bønner?
«Min gjenløser lever, jeg vet at han lever!» Slik åpner både første og andre vers i denne sterke bekjennelsessalmen. Mens den svenske salmedikteren Britt G: Hallqvist i sin originaltekst har «Min Frälsere lever», har Øystein Thelle erstattet «frälsere» med «gjenløser», og dermed knyttet den direkte til Jobs utsagn (Job 19,25): «Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet.» Job er en from, men plaget mann som stilles på prøve av Gud. Og hans venner frister ham til å fornekte Gud. Job kjemper både med Gud og med vennene sine, men selv i den ytterste nød er det avgjørende for ham å ha tillit til Gud og Guds trofasthet. I salmen kommer dette frem allerede i åpningslinjen hvor salmens jeg uttrykker vissheten om at «min gjenløser lever», skjønt verden har sagt han er død. Det kjente utsagnet, etter den første prøvelsen Job opplevde, står for hans holdning gjennom alle lidelser han blir utsatt for: «Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» (Job 1,21).
Betegnelsen «gjenløser» finner vi i to andre salmer i Norsk salmebok. Lovsangen «Jeg vil prise min gjenløser» (N13 346) har mange likhetstrekk med denne månedens salme. I «Kirken den er et gammelt hus (N13 530) finner vi ordet «gjenløser» i det sjette verset, som avsluttes slik: Kristus i dag alt som i går /evig Guds Sønn vår gjenløser.
I salmens vers 1 og 2 identifiserer salmens «jeg» seg med Job. Også i vers 3 møter vi Job som salmens jeg. «Jeg møter ham ikke som var han en fremmed» knytter an til Jobs ord: «Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed.» (Job 19,27). Den norske oversetteren, Øystein Thelle, har gjort oss oppmerksom på at han i det tredje verset også spiller på et motiv som ikke er så tydelig i originalen, nemlig Maria Magdalena og hennes situasjon i påsken. I Johannesevangeliet fortelles det at hun stod utenfor den tomme graven og gråt. Hennes Mester og beste venn var borte. Jesus møtte henne, men hun trodde det var gartneren. Da Jesus henvendte seg direkte til henne og sa navnet hennes, «Maria», kjente hun ham straks igjen. Hun møtte ham «ikke som var han en fremmed». Hun møtte ham som «venn jeg har drømt om i dager og netter / og endelig finner igjen.» Maria Magdalenas møte med den oppstandne Jesus påskedagsmorgen synger vi også om i salmen «Å salige stund uten like» (N13 199): Jeg levende så ham i haven / og aldri så skjønn jeg ham så.
I det fjerde verset erstattes «jeg» med «vi». Etter at salmens jeg har fortalt om sin tillit og tro gjennom de tre første versene, slutter hele den syngende forsamlingen seg til bekjennelsen: Ja, ansikt til ansikt / i klarhet og jubel, / i varme og friskhet og glans / vi lever med Herren, / vår dypeste lengsel. Da er vi i evighet hans!» Verset er inspirert av 1 Kor 13,12: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se sikt til ansikt».
07.03.2019 Tone Sæle