Betongtavlen er en ærespris som gis til byggverk i Norge, «hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte.» Prisen utdeles av Norske arkitekters landsforbund og Norsk Betongforening og tildeles etter innstilling av en komité bestående av to medlemmer oppnevnt av NAL og tre oppnevnt av NB. Prisen ble delt ut første gang i 1961.
Vi syns juriens begrunnelse var så god at vi gjengir den i sin helhet under:
Juryens begrunnelse:
Når du kommer fra Spikkestad stasjon møter du kirken og kultursenteret som en svevende teglfasade foran et tegltorg, nærmest servert på en rød løper. Bygget og torget har tatt plass der Spikkestadbanen tidligere gikk videre til Drammen. Navnet Teglen spiller på teglverket som tidligere lå på nabotomten og selvsagt på fasadematerialet. Selv om tegl dominerer Teglen utenfra er det åpenbart at du er i et betongbygg når du kommer inn.
Kirkedelen ligger i byggets hovedetasje og løftes frem både med sin sterke form og klare, tydelige romorganisering. Her ruver den over 20 meter høye alterveggen som også blir en del av kirketårnet. Fra tårnet strømmer overlys inn fra 27 lysåpninger i den motstående betongveggen. Naturlig lys strømmer også inn fra lysåpninger i siden av bygget. Det er en levende struktur i betongoverflaten på den store veggen. Dette underbygges ved at det kun er et enkelt kors som altertavle.
Foran alterveggen står alteret og døpefonten, begge støpt i betong med slipte overflater. Også gulvet er slipt betong, mens veggene har detaljer og dekorative elementer i glasert tegl. Teglsten satt på høykant er elegant brukt som tilluftsventiler og har også en akustisk funksjon. Det hele spiller på lag, kraftfullt og tydelig, men gir samtidig en verdig og sakral stemning.
Utsparingene i betongen som gir overlys bidrar også til en akustisk demping, det samme gjør teglelementene. Dermed oppnås en unik klang og tydelig lydgjengivelse i det store rommet, som kan sammenlignes med opplevelsen i klassiske steinkirker.
I hele byggets lengde går to kraftige betongdragere, 3,5 meter høye. På tvers av disse går sekundære betongbjelker og gir videre støtte til inndelingen av bygget. Organiseringen av hovedrommene er lett å lese, de er adskilt med åtte meter høye foldedører. Hvert rom har inntil 200 sitteplasser. Dette gir fleksibilitet til ulik bruk – og gjør at Teglen ikke bare er kirkerom, men også rom for kultur og som seremonirom for andre religioner eller livssyn. Tekniske rom har fått ryddig og skjermet plass i etasjen over.
I byggets underetasje er det kontorer, kafe og møterom. Veggene mot terrenget er eksponert, også her er gulvene i slipt betong. Øvrige vegger er i glass og tre.
Teglen kirke og kultursenter fremstår som et modig byggverk. Det er tydelig inspirert av de ypperste funksjonalistiske kirkebyggverk, samtidig som det viderefører tradisjoner. De mange brukergruppene av bygget har fått plass og omgivelser som setter verdige og praktiske rammer for kultur- og religionsutøvelse.
Betongens konstruktive funksjon fremstår tydelig i bygget, og de massive elementene bringes til sin rett. Håndverket er solid utført både i de konstruktive delene og i den dekorative bruken av betong. Arkitektenes bruk av betong i kombinasjon med tegl vitner om en stor innsikt i materialenes muligheter og styrker.
Bygget har høy arkitektonisk kvalitet og er en verdig vinner av Betongtavlen.
…
Vi er stolte av å ha et slikt signalbygg å bo i og takker arkitektene for at de turte!