Samtalekveldene er nå avsluttet. Oppsummering fra de siste samlingene finnes nedenfor.
Samtalekveldene i Asker menighet har vært en lavterskel møteplass med rom for å utveksle tanker og erfaringer om tro og liv, og om utfordringer vi møter i kirke og samfunn. Samtalekveldene fant sted på Askertun og var åpne for alle. Det ble angitt et tema for kvelden. En eller to personer ble inviteres til å gi oppspill til samtalen. Den begynte kl. 1930 og varte til kl. 2100. Det var enkel servering av kaffe, te og mineralvann.
OPPSUMMERING FRA DEN SISTE SAMTALEKVELDEN 23. APRIL 2024:
Kan vi tro på trosbekjennelsen?
Ved siden av den trosbekjennelsen som vanligvis brukes i gudstjenesten (den apostoliske) har vi også den mer poetiske nikenske trosbekjennelsen som særlig benyttes ved høytidene. Ingrid Louise Hauge minnet i sin innledning om at vi i Asker menighet også bruker «Måne og sol» som trosbekjennelse i familiegudstjenester og Erik Hillestads «Credo» i kveldsmessene. Det første leddet i alle disse er avgjørende, sa hun, om man tror det er en Gud eller ikke. Den andre artikkelen framholder Jesus som sann Gud og sant menneske. Alle fortellinger om Jesus er altså fortellinger om Gud. Den tredje artikkelen minner om at Gud fortsetter å skape. Den hellige ånd «gjør levende», som det heter i den nikenske bekjennelsen.
I den apostoliske versjonen sier vi «Jeg tror», mens «Vi tror» i den nikenske. Når «vi» framsier trosbekjennelsen kan vi lene oss på kirkens lange historie og store fellesskap uten at «jeg» må stå inne for alt som sies, framholdt Knut Lundby i sin innledning.
Samtalen ga mange fasetter om tro og bekjennelse. Tro er valg, å satse på at det er en Gud. Å bekjenne dette, er å gjøre det kjent. Trosbekjennelsen rommer en forventning, et håp. Å framsi trosbekjennelsen i kirkerommet med all sin kunst og musikk gjør det mulig å hvile i kirkens lange historie. Vi trenger ikke problematisere. Enkel tro går sammen med et komplisert og velfungerende hode, som en sa. Det handler om hengivelse, om å hengi seg.
OPPSUMMERING FRA SAMTALEKVELDEN 27. FEBRUAR 2024:
GLEDE. Er glede illusjon eller ekte vare? Erfaringer rundt glede?
Ingjerd Kvalvaag Flæte Innledet med å minne om at det finnes hundre bibeltekster om glede. I salmeboka er glede tema særlig i dåpssalmer. Humoristisk sans er en «gudegave», men man kan ikke være glad alltid. Vi lever med ulike livsbetingelser. Men vi kan søke det som gjør glad. Å dele glede er gratis. Glede er en kilde til styrke og helse.
Linn Askvik fulgte opp dette. Hun er «livsstyrketrener» og tok alle som var til stede med i et fargerikt opplegg. Gjennom lek med ballonger, tegning med fargeblyanter og andre øvelser ble vi utfordret til å kjenne gleden i eget liv og egen kropp. Hva hindrer deg i å gi gleden mer plass? Ved å undre oss, kan vi åpne for den gleden som bare Gud kan gi.
Flere trakk i samtalen fram betydningen av å bare være stille, gi rom for «det ømme tilbakeblikket» på dagen. Glede handler om relasjoner – til Gud og til andre. Det er så mange knuste relasjoner mellom mennesker. Vi må lete etter relasjoner som åpner opp, så gleden slipper fram. Være en medvandrer.
OPPSUMMERING FRA SAMTALEKVELDEN 23. JANUAR 2024:
En menighet der skeive er trygge og respekterte?
Det er et enkelt svar på dette spørsmålet, sa Helge Scott i sin innledning: Vi skal ta imot skeive som alle andre, som den de er. Han siterte sin bestefar Gabriel Scott, som så godhet som livets innerste behov. Godhet bygger alltid opp.
Diakon Inga Mari fortalte i sin innledning at det ikke skulle snakkes om homofili da hun kom til Asker menighet for 12 år siden, fordi det kunne splitte. I fjor ble regnbueflagget heist her for først gang. Det betød mye for enkelte som har kjent seg utenfor kirken. Menighetsrådet og staben vil ha «trygge rom» for alle skeive. Vi skal ta imot folk som de er, slik Jesus gjorde. Det er ikke to syn på hva en menighet er; det er et «vi»-prosjekt. Også de som tar avstand eller synes spørsmålene om skeive er vanskelige, inviteres til samtale hos diakonen.
Flere var åpne om nær erfaring med «det skeive». De som er eldre kan ha møtt det i arbeidslivet og i egen familie og trenger ikke å bli belært om temaet. For de fleste unge er ikke dette lenger et spørsmål, men mange konfirmanter har en formening om at kirken ikke liker skeive.
«Hvorfor skal vi trenge å sitte her og snakke om dette?!» sa en. De er behov for slike samtaler så lenge det er utrygt for noen, sa sokneprest Karoline. I menigheten må vi kunne klare møte hverandre med respekt. Man kan aktivt bidra til menigheten som et trygt rom, selv om vi ikke er enige i alle uttrykk og argumenter i diskusjonen om LHBTQ+. Det ble uttrykt bekymring for polarisering som ikke tjener saken.
OPPSUMMERING FRA SAMTALEKVELDENE HØSTEN 2023:
21. november 2023: «Vårt forhold til krig».
Oscar Braadlie og Håvard Sporastøyl innledet,
Når vi snakker om krig må vi være på vakt. Vi kan ikke akseptere at noen mennesker må ofres for å følge en ideologi, en konspirasjonsteori eller noe annet "overordnet". Vi må være på vakt ved å lytte godt, slik at vi kan skille sannheten ut fra propaganda.
Troen og bønnen tar ikke parti. Vi kan be for soldatene og for de villfarne. Vi må holde sammen uavhengig av landegrenser. Det står i bibelen at vi skal lyde øvrigheten, men at det står også at vi skal lyde Gud mer enn mennesker. Blir vi stilt ovenfor umulige valg, kan vi prøve å være som Jesus, som først og fremst fremmet de svakeste og de stemmeløses sak.
Det er sterkt å være tilstede og møte ofrene i en konflikt. Mange palestinere og israelere mener de en gang i fremtiden må kunne leve sammen. Ved å be får vi konsentrere oss om hva vi ønsker å gjøre. Det er fryktelig vanskelig å velge parti. Slik holocaust var prosjektet om å utslette jødene, kalles fordrivelsen av palestinerne nakba.
Vi må lete etter stemmene fra våre kristne søsken i verden. Vi må være på vakt og snakke sant. Tørre å kalle det som skjer i Palestina (på Vestbredden og i Gaza) for okkupasjon. Vær på vakt om hva som presenteres som sannheten!
Det ble stilt spørsmål om vi har rett til å tvinge fred mellom de som strider. Opplevelse av å ha en fremtid gir mulighet for å ville samarbeide. Ovenfor de som har mistet motet kan vi forsøke å vise hvordan vi kan ha håp. Det gjelder å ikke gi opp. Jesus sa mange ganger til folk som hadde mistet motet: "reis deg" og videre uttalte han en oppfordring om å utføre handlinger som kunne være meningsfulle å kjempe for.
17. oktober 2023: «Misjon og trosopplæring i en ny tid».
Synne Sandbu og Marianne Uri Øverland innledet. Vi fikk vi høre litt om Bangladesh sin historie og geografi. Ved å utdanne interesserte innbyggere i teologi og ledelse klarte misjonærene å få menighetsvekst. Asker menighet har vært med å drive en kristen videregående skole i Dhaka. Etter korona-nedstengningen er skolen nå nedleggingstruet. Asker menighet har også hatt en vennskapsmenighet i Bangladesh som vi har mistet kontakten med. Fattige menigheter ønsker først og fremst å bli bedt for.
En fin definisjon av misjon er diakoni, gudstjenestefeiring og proklamasjon av Jesus som frelser. Kirka skal drive misjon. En fin formulering av misjon på svensk er at vi skal «förverkliga Guds vilja i värden». Misjon kan beskrives ved å vise Guds nærvær i verden. Vi får fort assosiasjonen av å spre religionen utenfor våre landegrenser når vi hører ordet misjon, men misjon gjelder også her hjemme.
Arrangementet Onsdagsåpent på Askertun er fullt av misjon. Det er misjonsarbeid å bidra og legge til rette for dette ukentlige arrangementet. Menigheten er inkluderende, gir folk varme og tilhørighet. Fireåringen i en familie elsker å synge, og har dradd med seg foreldre og besteforeldre til Askertun. Når det er feriestengt er det viktig for fireåringen å holde på rytmen, så da må besteforeldrene komme hjem i stua, og alle må sitte på teppe på gulvet og synge sangene fra småbarnssang sammen.
Åpen kirke er et sjeldent sted i Asker det er mulig å være helt stille. Folk får komme på egne premisser til åpen kirke fordi dørene står åpne. Hyggelig når de besøkende etter å ha vært i åpen kirke flere ganger, får lyst til å prate. Det hadde vært fint med en enkel brosjyre liggende i kirka som veldig enkelt forklarer evangeliet med lite tekst, noen bilder. Gatekapellet midt i Asker sentrum med samling hver onsdag kl.08.00 er også et sted å vise Guds nærvær i verden.
19. september 2023: «Tro, håp og bærekraft».
Atle Sommerfeldt og Tormod Vaksvik Håvaldsrud innledet, som oppfølging av askerpolitikernes paneldebatt om klimapolitikk på Askertun før valget. Momenter fra samtalen:
Kirken har lang tradisjon med å spille en rolle i samfunnet. Kirken kan ha en aktiv samtale gående med politikerne. Samtalen skal speile samfunnsengasjement, kirken må sette ord på det mennesker er opptatt av. Vi kan benytte et felles språk fra bærekraftmålene til FN. Mange mennesker er skadelidende av klimaendringene. Det går an å leve godt i en ny samfunnsstruktur som ikke forbruker så mye ressurser. Enkeltindividet står altfor alene i å gjøre miljøvennlige valg.
Arealplanen i Asker som eksempel: Ikke akseptere uttalelser som at «et lite inngrep gjør ingen skade alene" eller «noe må vi ofre for et annet mål». Bra at politikere ønsker høringsuttalelser også fra andre. Kirken skal ikke bare be om pengestøtte til egen virksomhet. Menighetsrådet og fellesrådet kan ta opp saker som skal behandles i kommunepolitikken.
Hva er de etiske rammene kirken skal stå for? Savner teologisk refleksjon om hvilken bærekraft "de kristne" står for. Savner at prosten og prestene i Asker kan røske tak i folk. Det er mulig å leve enklere for miljøets skyld. Gjenbruksbutikk er for eksempel både meningsfylt arbeid og populært for kunder i alle aldre.
Det er en hårfin balanse mellom å utfordre, og ikke utstøte de som har annerledes mening. Den enkelte trenger derfor en tydelig felles ramme i samfunnet som avgjør hvordan det er riktig og hvordan det er galt å leve bærekraftig, slik som røykeloven fungerer.
Vi har et håp?
Samtalekveldene var forankret i diakoni- og frivillighetsutvalget i Asker menighet. De ble ledet av Kirsti Bryn Lium og Knut Lundby.
Kontakt: kirsti_bryn@hotmail.com og knutlundby@icloud.com
