Når teknikken slår feil, så blir søndagstanker til mandagstanker 
Tekst: Luk 18.1-8 og Jer 29,10-14 og 1 Jon 5,13-15
Hjelper det å mase? Mange barn har gjort den erfaringen at det faktisk hjelper å drive med litt utholdende masing. En sjelden gang kan man overbevise foreldre om at de tok feil da de sa nei eller avviste deg. Langt oftere skjer det at de gir seg rett og slett for å slippe maset, slik som den uhederlige dommeren i den liknelsen som er søndagens tekst. Jeg liker sånt mas veldig dårlig. Og jeg liker meg selv ganske dårlig når jeg gir etter for det.
Jeg ber til Gud. Ofte ber jeg om det samme om og om igjen. Jeg ber for familien min, jeg ber om lettelse for uro og bekymring. Og jeg ber Fadervår, noen ganger flere ganger i uka. Men jeg liker ikke å tenke på meg selv som masete. Jeg bare sier det som er viktig for meg eller også det som jeg har gjort til en vane å si. På samme måte som det er litt snaut å si «jeg elsker deg» bare én gang i et livslangt kjærlighetsforhold, er det også litt snaut å bare fortelle til Gud én gang hvordan jeg har det.
Gud likner ikke på den uhederlige dommeren. Gud gir deg ingenting fordi du maser. Men Gud ser på deg med barmhjertighet og blir påvirket av din nød og din lidenskap. Nå er det dessverre sånn at livet ikke er rettferdig. Fattige enker rundt i verden får ikke alltid sin rett. Men noe har skjedd. Dommeren har blitt venn, den upartiske har blitt partisk, den opphøyde har blitt nedbøyd. Jeg får si det som det er, mer enn én gang. Så får det gå som det går.