Spørsmål og svar om konfirmasjon

Trykk her for å oppleve livet som konfirmant på TikTok #konfirmantene

For at du skal få et innblikk i hva kirkelig konfirmanttid går ut på, har årets kull delt fra livet som konfirmanter på TikTok #konfirmantene. Der legger de ut filmer av alt de gjør i konfirmasjonstiden, som samlinger og aktiviteter, og svarer på spørsmål i kommentarfeltene.

Sjekk ut #konfirmantene på TikTok, og opplev hvordan det er å være en del av fellesskapet som konfirmant i kirken.

Nei.

Alle er velkommen til konfirmasjonstid i kirken – både du som tror, tviler, er usikker, ikke tror, ikke har tenkt på sånt før eller er nysgjerrig.

Konfirmasjonstiden i Den norske kirke er åpen for deg som tror, tviler eller bare vil vite mer. Men for å konfirmeres, må du være døpt. Om du ikke er døpt, kan du bli det i løpet av konfirmasjonstiden. Årlig blir cirka 1.000 konfirmanter døpt i løpet av konfirmasjonstiden. 

Prisen på konfirmasjonsopplegget varierer fra sted til sted. Det er vanlig at man må betale en deltakeravgift, som kan dekke utgifter til mat, leir og annet materiell en får utdelt i konfirmanttiden.

Er prisen en utfordring?

Alle menighetene er oppfordret til å ha støtteordninger. Det vil si at om prisen gjør det vanskelig for deg å være med som konfirmant, kan du spørre menigheten om støtte, så det blir mulig å delta. Da kan du ta en telefon eller sende en e-post til menigheten

Slik går du frem

• Ta kontakt med kirken der du bor og be støtte i din situasjon.
• Dette kan for eksempel være behov for oppdelt betaling eller redusert pris.

Konfirmasjonstiden varer oftest i seks til åtte måneder.

Konfirmasjonstidens lengde varierer etter om man konfirmeres på våren eller høsten. De som konfirmeres på våren begynner som oftest i september/oktober, og de som konfirmeres på høsten begynner ofte på vinteren/våren. Mange av disse har mye av undervisningen samlet på en leir om sommeren. 

Veldig mange arrangerer weekend, leir eller festival som en del av konfirmantopplegget i menigheten. Se hva som skjer i menigheten der du bor. Søk dem opp på sosiale medier eller nettside. Finn ut hvilken menighet du bor i ved å søke nederst på denne siden.

Ja, du bestemmer selv om du vil bli konfirmert i kirken.

Religiøs myndighetsalder er 15 år. De fleste i Norge konfirmeres det året de fyller 15. Når du fyller 15 år, er du ifølge norsk lov religiøst myndig, og kan bestemme selv hvilket trossamfunn du vil tilhøre.

Etter FNs barnerettskonvensjon skal barn lyttes til i slike spørsmål. Det er derfor veldig vanskelig å se for seg at en forelder har rett til å nekte barnet sitt å konfirmere seg, selv om det ikke har fylt 15 år. Etter fylte 15 år, bestemmer man helt selv.

Dersom du har voksne rundt deg som mener du ikke bør konfirmere deg i kirken, og du synes det er vanskelig, kan du kontakte kirken der du bor og snakke med presten om dette.

Det er ikke krav om at noen av foreldrene skal være medlem i Den norske kirke for at en ungdom kan velge å konfirmeres.

En kan delta i konfirmasjonstiden også uten å være døpt. Men for å bli konfirmert må man være døpt. Dette kan skje i løpet av konfirmasjonstiden. Cirka 41 000 unge blir konfirmert i Den norske kirke hvert år. Cirka 1000 av disse blir døpt i løpet av konfirmasjonstiden. Les mer om dåp i konfirmasjonstiden her. 

Konfirmasjonen i Den norske kirke er en forbønnshandling, der vi ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Selve ordet "konfirmasjon" betyr å bekrefte, og det som bekreftes i en kirkelig konfirmasjon, er dåpen. I dåpen knytter Gud seg til oss og lover å være med oss alle dager. De løftene som ble gitt av Gud i dåpen vår, gjentas i konfirmasjonshandlingen. 

I konfirmasjonstiden i kirken bruker vi mye tid på å snakke om de store spørsmålene, og forstå hvordan kristen tro kan hjelpe oss i livet.

Borgerlig, eller humanistisk, konfirmasjon gjennomføres av Human-Etisk Forbund. Noen av temaene som tas opp, vil være like, men siden Human-Etisk forbund ikke er et trossamfunn, vil temaene bli belyst på en annen møte. I Den norske kirke vil det som formidles, ta utgangspunkt i kristen tro.  

Konfirmasjon i Den norske kirke skjer vanligvis det året man fyller 15 år. Dette har blant annet å gjøre med at man blir religiøst myndig i Norge når man fyller 15, og dermed kan velge selv hvilket trossamfunn man vil tilhøre. Hvis det er spesielle omstendigheter rundt alder kan menigheten gjøre unntak. Ta kontakt med menigheten og fortell hvorfor du ønsker konfirmasjon nå.

 Leir et kjempefint sted å få nye venner, og bli bedre kjent med dem du er konfirmant sammen med. Så dra på leir om du kan!

Dersom leir eller weekend er en del av konfirmantopplegget i menigheten der du bor, kan du snakke med menighetskontoret om du ikke vil på leir. Da kan det hende du må gjøre noe annet i stedet, for å gjøre opp for undervisningen du går glipp av.

Å bli døpt er noe som kan skje enten i en vanlig gudstjeneste i kirken der du bor, eller det kan gjøres utenom gudstjenesten, med bare de nærmeste til stede. Dette kan skje i løpet av konfirmasjonstiden. Cirka 41 000 unge blir konfirmert i Den norske kirke hvert år. Cirka 1000 av disse blir døpt i løpet av konfirmasjonstiden. Les mer om dåp i konfirmasjonstiden her. 

Ved dåp er det vanlig med dåpsundervisning og dåpssamtale med presten i forkant. Ved dåp som konfirmant, regnes ofte konfirmantundervisningen som dåpsundervisning.

Selve dåpshandlingen følger en fast ordning (liturgi), og høydepunktet er når vann helles tre ganger over hodet til den som døpes, og presten sier «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen». 

Som konfirmant har du i konfirmasjonsgudstjenesten på deg en hvit kappe over sine egne klær. Den hvite kappen minner om den hvite dåpsskjolen som mange barn blir døpt i når de er små. Kappen er dermed med på å binde dåpen og konfirmasjonen sammen. På konfirmasjonsdagen får du låne en hvit kappe i kirken.

Ofte har gjester og konfirmanter på seg dress, kjole eller bunad på konfirmasjonsdagen. Men hvilket antrekk du har på deg når du konfirmeres er helt opp til deg! I kirken ser man bare kappen, ikke antrekket. 

Nei.

Hvilket antrekk du har på deg når du konfirmeres og om du har en feiring etter gudstjenesten er helt opp til deg. På konfirmasjonsdagen får du låne en hvit kappe i kirken.  Mange har et selskap i tilknytning til konfirmasjon, men dette er helt opp til den enkelte konfirmant og familie. Både hvordan og hvorfor du feirer dagen er helt opp til deg.

Dersom du ønsker å gjennomføre konfirmasjonstiden i en annen menighet enn den du bor i, bør du først ta kontakt med menigheten du ønsker å være med, og høre om de har kapasitet til å ta deg med. Dersom de har det, er det ingenting i veien for å bli med der.

Om du kun ønsker å bli konfirmert på en gudstjeneste i en annen menighet enn den du bor i, må du også kontakte menigheten du ønsker å bli konfirmert i. Da vil vanligvis den konfirmantansvarlige der be om en bekreftelse fra menigheten du har gjennomført konfirmasjonstiden i, på at du har gjennomført opplegget.