– Er det noe jeg kan hjelpe til med?
Kristine Slettom (14) stikker hodet inn til diakon Rune Jæger-Lian og trosopplærer Elisabeth Ringøen. De har vært tilstede for ungdommer på Tjøme hver uke de siste 15 årene og leder nå Nattkirken i Tjøme kirke.
Kristine blir raskt satt i gang med forberedelsene til kveldens kafé. Hun har allerede fem års erfaring som frivillig på ulike arrangementer i kirken.
– Å være frivillig er sosialt og hyggelig. Når jeg kommer hit er det alltid et smil og et "hei" fra de voksne. Det er lett å invitere med seg venner hit, sier Kristine som er en av de 50 ungdommene som samles til nattkirke en gang i måneden.
Plass til de unges virkelighet
Nattkirken hadde sin begynnelse i 2015 da Tjøme som en av fire kirker i bispedømmet ble plukket ut til prosjektet Luther øre i anledning reformasjonens 500-årsjubileum. Prosjektet ville utfordre ungdommer selv til å reflektere over tro, kirken og fremtiden, med mål om å gi plass til ungdommenes virkelighet. Prosjektet hadde et godt utgangspunkt siden Tjøme kirke helt siden 2004 har satset på barn og unge.
Det første Rune og Elisabeth gjorde var å starte en drodlegruppe for ungdommer. Etter halvannet år med samtaler ble det klart: Ungdommene ønsket et sted å være, ikke et sted å gjøre. De ønsket relasjon fremfor prestasjon og samtale mer enn preken. Derfor er kirkens midtgang dekorert med stålamper, kafé-bord og oppblåsbare sofaer. I våpenhuset lukter det nystekte vafler og hjemmebakst, og snacks, drikke og brettspill er satt frem. Her kan alle komme og alt er gratis. Rebekka Slettom (15) setter pris på miljøet som er vokst frem.
– Her finner du ikke to ungdommer som er like, men alle bidrar til et godt miljø og spennende samtaler. Vi snakker om alt fra hva vi har spist til frokost til verdens undergang, om hvordan vi har det på skolen, på jobb eller i familien, sier Rebekka som sammen med lillesøster Kristine har vokst opp i kirken og vært engasjert i flere år.
Livet snudde
Gard Berg Hatlestad (20) har ikke like lang fartstid i kirken. Han slentret først innom kirkens ungdomskafé på Fredtun for seks år siden.
– Jeg hadde ikke så mange mennesker rundt meg, bortsett fra familien. Jeg visste ikke hvor min plass var. Jeg hadde ingen kristne relasjoner og hadde konfirmert meg borgerlig. På Fredtun møtte jeg voksne som brydde seg. Jeg slapp å jekke meg opp og være klovn. Jeg kunne bare være meg selv. Etter et par ganger spurte jeg om det var noe jeg kunne hjelpe til med, sier Gard. Han er blitt en av de mange unge som har fått ansvar og ledertrening i kirken. I tillegg til et stort frivillig engasjement, har det også vokst frem en kristen tro.
– 3. januar 2016 døpte jeg meg. Etter det har det bare gått oppover. Jeg er stolt av at vi har et miljø hvor alle er velkomne og blir respektert, uansett tro. Jeg har hørt ungdom si at uten Nattkirken hadde de ikke hatt så god grunn til å leve, sier Gard som i dag er engasjert som leder i flere deler av ungdomsarbeidet.
Tok gullet hjem
For Nattkirken er og skal være et sted både for de gode og vonde dagene, et sted hvor de unge kan komme med hele seg. Det er mye latter og lave skuldre, samtidig som det tennes lys og skrives bønnelapper, for noen eller noe. Og kirkerommet i seg selv, med sin kunst, inviterer ofte til samtale rundt de store spørsmålene.
– Ungdommene tror ofte at vi voksne har en tro som er ferdig utviklet og urokkelig. Men slik er det ikke. Vi er ikke her for å komme med alle svarene. Men om et menneske lærer å spørre og undre seg, skjer det mange ting på innsiden, sier diakon Rune.
Slik tankegang blir det gull av. Stemningen var stor da Nattkirken vant Trosopplæringsprisen i 2017, delt ut på Trosopplæringskonferansen som er Norges største treff for ansatte og frivillige som jobber med menighetsutvikling, barn, unge og trosopplæring. Ungdommene takket fra scenen, ikke minst deres egen menighet på Tjøme for å ha holdt ut med deres mange sprell.
– Vi setter veldig stor pris på at vi får bruke kirkerommet på vår måte, sier Rebekka.
Tekst og foto: Torill Helene Heidal Landaasen