- Folk som har flyttet herfra, kommer til Torsnes for å døpe barna sine. De aller fleste har hatt et veldig ålreit forhold til kjerka gjennom oppveksten, mange har vært innom barne- og ungdomskoret i kirken. Derfor føler de en naturlig tilhørighet til oss, påpeker soknepresten videre.
Mellom 2005 til 2016 døpte et gjennomsnitt på rundt 90 prosent av medlemmene i Torsnes menighet barna sine. Det ligger langt høyere enn den øvrige trenden blant medlemmer av Den norske kirke i Fredrikstad, som ligger mellom 70 og 80 prosent i samme periode.
Se dåpsstatistikk for Fredrikstad her
Olsen sier seg godt fornøyd med tallene:
- Det er mange som må dele æren for dette. Vi har gjennomført et godt menighetsarbeid gjennom mange år. Den daglige, gode kontakten mellom folk og kjerke skal heller ikke undervurderes.
Tradisjon
Hovedgrunnen foreldrene oppgir til at de ønsker å døpe barna, er ifølge Olsen at de vil ta vare på tradisjonen. Soknepresten er verken bekymret eller overasket over denne trenden:
- Ved å utøve sin tradisjon, kan de også utøve sin tro.
Hakk i hæl på andre plass, følger Onsøy menighet der gjennomsnittlig dåpsprosent fra 2005 til 2016 har ligget godt oppe på 80-tallet. Også her er tradisjonen en viktig faktor når foreldre ønsker å døpe barna sine.
- For noen er det i tillegg en bevissthet om at man ikke har kontroll på alt i livet. Familier kan for eksempel ha gjennomgått utfordrende fødsler eller levd med lengre tids sykdom. Da ønsker de ofte at barnet skal ha en forankring til noe som er større enn dem selv, sier avtroppende sokneprest i Onsøy menighet, Lars Tangedal.
Færre døper barna
Til tross for høye prosenter i områdene rundt Fredrikstad sentrum, viser likevel den generelle tendensen at stadig færre medlemmer av Den norske kirke døper barna sine. Mellom 2002 og 2017 gikk antall dåpshandlinger jevnlig ned fra 621 til 348 årlig i Fredrikstad. Særlig mellom 2012 og 2017 var nedgangen i dåpshandlinger stor fra 507 til 348.
- I et stadig mer pluralistisk samfunn velger mange å ikke døpe barna sine, fordi de vil at barna skal velge selv når de blir gammel nok. Resultatet er da at mange forblir udøpt, med mindre de velger dåp i forbindelse med konfirmasjon, påpeker Lars Tangedal.
- Må være i folks hverdag
Med utgangspunkt i egne erfaringer har soknepresten i Torsnes følgende innspill til hvordan den nedadgående trenden kan snus:
- Vi må vise at vi er en kirke som er i hverdagen til folk. Og når folk kommer til kirken, må det de opplever der, føles relevant for dem.
Soknepresten i Onsøy er opptatt av å tilby dåpsfølget gode opplevelser:
- Man må ha en høy bevissthet om kvalitet – helt fra første møte med foreldre til selve dåpsgudstjenesten. Det fører lett til at andre i dåpsfølget blir inspirert til å velge dåp når det blir aktuelt for dem.
Onsøy menighet har blant annet vært opptatt av å gjøre dåpen til en musikalsk fest, der kor og kantor har svært aktive roller.
Drop in-dåp
17. mars 2018 tar Den norske kirke i Fredrikstad et hittil uprøvd initiativ til å snu utviklingen, ved å tilby såkalt drop in-dåp i Gamle Glemmen kirke. Der kan alle som ønsker å døpe barna sine – små eller store, eller voksne som ønsker dåp, møte frem og bli døpt. Seremonien avsluttes med en hyggelig sammenkomst for alle de nydøpte med kaffe og kake.
Les mer om drop in-dåp i Fredrikstad Blad
Både dåpsseremonien og sammenkomsten er gratis. Tilsvarende tilbud eksisterer både i Moss og Sarpsborg og erfaringene i begge byer har vært svært positive. Ta kontakt med sokneprest Trond Pladsen for mer informasjon: 404 08 976.
Gode tilbakemeldinger
Tallene som presenteres i denne artikkelen, er innhentet i forbindelse med Aksjon dåp. Aksjonen er et initiativ fra Den norske kirke i Fredrikstad, til å spre mer kunnskap om hva dåp er. I den forbindelse ble det i 2017 også gjennomført en spørreundersøkelse med tanke på å høyne kvaliteten på dåpshandlinger i Fredrikstad.
Undersøkelsen ble sendt til 910 foreldre som hadde døpt barna mellom 2013 og første kvartal av 2017. 313 svarte på undersøkelsen, og basert på responsen kan vi presentere følgende funn:
- Et stort flertall følte at de fikk et godt og personlig møte med kirken. Dette gjaldt både foreldre som hadde egne dåpssamtaler med presten og foreldre som deltok på felles dåpssamling. Et forbedringspotensial er at mer informasjon om dåpen kunne vært sendt ut digitalt.
- Dåpsgudstjenesten var for de fleste en svært god opplevelse. Flere prester har fått gode skussmål. Samtidig påpeker en del familier at dåpsgudstjenesten kunne vært kortere – av hensyn til de yngste og mest utålmodige barna.
- En stor andel av foreldrene kunne også tenke seg å aktivt videreføre barnets tilhørighet til kirken. Noen foreldre er nølende når det gjelder spørsmålet om de kan tenke seg om å sende barnet på noe av kirkens barne- og ungdomsarbeid.
Mer om dette i påfølgende artikler!