Korset er kristendommens fremste symbol og kjennetegn. Jesus var både korsbærer og den som lot seg fornedre og dø som en utstøtt nettopp på et kors. Gjennom denne historiske hendelsen åpnet han veien for oss fra død til evig liv!
Men også VI er kalt til å bære vårt kors. Bl.a i Matteusevangeliet og i kap. 16, 24 -26 er følgende ord av Jesus gjengitt:
«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?»
Vel, hva skulle være mer dyrebart enn sjelen, min personlighet, det som gjør meg til et - jeg!
Men la meg si dette, før vi går videre: Jesus oppfordrer ikke til selvforakt. Å ære og respektere Guds skaperverk innebærer samtidig å respektere meg selv som skapt av Gud, takke for at nettopp JEG lever og med den utrustnining jeg har fått! Men det innebærer samtidig at jeg skal se på ANDRE på samme måte! Jesu ord åpner opp for en dyp hemmelighet som er verd å fokusere på langs livsveien videre: Å vende oppmerksomheten mer bort fra meg selv og mot andres behov er frigjørende, mens selvopptatthet fører til fangenskap!
Jesus ble fristet til selvopptatt å bøye av fra kallet som var gitt ham, selv fra hans nærmeste disipler. Simon Peter lærte en lekse han siden nok ikke glemte: Bak hans oppriktige kjærlighet til Jesus og ønske om at ikke noe vondt skulle hende ham, ble han uforvarede talsmann for djevelen/Satan, kamuflasjens største «kunstner!»
Jesus hadde fortalt om veien mot døden i Jerusalem. «Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham», skriver Matteus: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Peter lærte noe om årvåkenhet, om ettertanke og om viktigheten av å holde seg til Jesu ord, selv der de kunne være vanskelige å forstå!
Det tales uklart om den ondes eksistens. Det skapes usikkerhet rundt Bibelordets autoritet som veileder både i livet generellt og om veien til samfunnet med Gud. Det snakkes lite om korsbæring, men stadig mer om friheten til å leve som vi selv vil. Men gjennom dåpen og troen kalles vi til å lytte til Jesu ord og virkelighetsbeskrivelse, be ham om visdom og mot der det innebærer å skulle mene og leve annerledes enn det som måtte være gjengs oppfatning. Å bære sitt kors handler ikke om sykdom og andre plager som livet møter oss med, men om den belastning som ligger i det å ta Jesus på ordet og følge ham, kanskje i form av baktalelse og utelukkelse fra «det gode selskap.» Det handler til syvende og sist om ikke å «vinne hele verden», men «berge sin sjel»! Nettopp DET er det Jesus ønsker for oss alle.
Så la oss oppmuntre hverandre til å bære vårt kors!
Stig Are Leiros