Det finnes mange lange tradisjoner i kirken, og mange av dem har sakte forsvunnet. En av de tradisjonene som har overlevd, og som de siste åra har blitt levende igjen, også i vårt land, er å få tegnet et askekors i pannen ved inngangen til fastetida, tida før påske.
Hva som gjør at dette er aktualisert, har nok både individuelle og kollektive grunner.
Kanskje finnes en ny dypere forståelse for at vi er en del av, og har ansvar for, det i vår verden og i våre fellesskap, som går i en gal retning?
Askekorset er en påminnelse om å besinne oss. Et gammeldags ord – men et treffende ord.
På askeonsdag, 2.mars kl 19 i Berg kirke, feirer vi kveldsmesse med askekorstegning. Under en enkel kveldsgudstjeneste får vi mulighet til å gå ut av hastverket og hverdagen en liten stund, for finne en samling - om det som er våre liv, vår sorg og vårt håp.
Vi feirer nattverd sammen, og askekorset tegnes i panna på den som ønsker det.
Korset er for en liten stund en påminning om at våre liv er forgjengelige, men enda mer om troen på at barmhjertighet finnes, og den kristne tro på at hos Gud finnes det liv som varer. Askekors gir oss en mulighet til å minne oss selv om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi har vårt kristne håp. Noen ganger kan det være godt å la kroppen få være med - på en helt enkel måte.
Alle som ønsker, er velkommen!