Man vet ikke helt nøyaktig når første kirkebygg i Asak ble bygget. Den ble nevnt første gang i 1397 i biskop Eystein sin jordebok at det var en kirke i Asak. Man må helt frem til 1594 før Asak kirke blir beskrevet igjen. Den første kirken var trolig en stavkirke. Det man vet er at det i 1630 ble reist en trekirke. Den ble revet i 1875 og i midten av 1876 ble neste kirke bygget. Bare 15 år senere brant kirken ned til grunnen. Like etter brannen i 1891 fikk arkitekt Suhrke fra Halden i oppdrag å tegne ny kirke. Det ble en teglstenskirke i nygotisk enkel stil. Innvielsen ble foretatt av biskop Carl Peter Parelius Essendrop i august 1893.
I 1950 ble det utført omfattende endringer i kirken.
I midten av 1900-tallet ble kirken grundig pusset opp. Blant annet ble altertavla byttet, galleriene endret og ikke minst taket ble senket en meter. Mye av inventaret i kirken kommer fra den kirken som var på Asak på 1700-tallet. Det var mye som ble reddet ut ved brannen. Den mest særegne gjenstanden fra den gamle kirken er døpefonten. Skålen og foten er av tre, mens midtstykket er av en ryggvirvel fra en kjempehval funnet i Tista helt oppe ved fossen i 1682. Det var under bygging av en sag at man støtte på skjelettet. Man vet ikke hvor hvalskjelettet stammer fra. En teori er at for ti tusen år siden var store deler av landet dekket med is og havet sto 170 meter høyere enn i dag. Om hvalskjelettet stammer fra den tid vet man ikke.