Viste fortalte at Norge har fått spesielle oppfølgingsoppgaver etter Osloavtalen som det jobbes jevnt og trutt med. Norge har bl.a. støttet oppbygging av samfunnsinstitusjoner, organisasjoner og strømlinjer i samarbeid med den palestinske energiministeren via NORAD. Et kulturfond er også etablert, da kunst, kultur, litteratur, musikk osv. er viktige faktorer for identitet og selvstendiget. Allerede i 2011 var strukturene på plass for palestinsk statsdannelse, inklusive domstoler. Norge rår ikke over alt og diplomati tar tid. Norges holdning er at folkeretten skal respekteres og at sivile skal beskyttes.
Etter andre verdenskrig ble FN opprettet, basert på regler og verdier som ga en rettesnor for verden. På denne bakgrunnen kom vi utav elendigheten den gang. Nå opplever vi at verdensbildet blir stadig verre, og verre kan det bli.
Viste har bodd og jobbet på begge sider i «konflikten», og kjenner dermed mange mennesker i begge «leirer». En slik jobb blir mer enn bare jobb. Man knytter vennskapsbånd, til tross for mange og konkurrerende narrativer i slike konflikter. Narrativene er viktige for selvbestemmelse og verdighet. Ved slike grusomheter som vi nå opplever, er det viktig ikke å miste troen helt. Vi må holde fast ved håpet!
Israelske myndigheter stengte det norske representasjonskontoret på Vestbredden etter at Norge anerkjente Palestina som egen stat og støtten til arbeidet i den internasjonale domstolen i Haag for palestinsk selvbestemmelse. Ved uenigheter trenger vi mer diplomati, sier Viste, og vi håper at vi kan få komme tilbake. Norges ønske er å finne en løsning.
Et av spørsmålene som ble stilt, gjelder internasjonale forpliktelser som handel. Så lenge staten Israel ikke ønsker å oppgi om produktet kommer fra okkupert land, noe som bryter folkeretten, oppfordres folk til å unngå slike produkter.
Før 7. okt. 2023 var det store demonstrasjoner i Israel. Folk var svært misfornøyde med myndighetenes politikk. Mange erkjente at det å være en okkupasjonsmakt i så mange år, gjør noe med staten. Nå, et års tid senere, er det titusener av soldater som må leve med traumene de har opplevd.