Barna møter opp i det vakre uterommet mellom bakre kapell og konfirmantsalen her i Bøler kirke; Helligstedet. Her får de både høre en trompetfanfare og møte en keiser (den tidligere soknepresten Dag Auli fyller rollen med glans!). Han vil telle sitt folk, så han sender dem av gårde for å skrive seg inn i manntall.
Erle prest tar barna med på en vandring. I bakre kapell møter de en gammel, fattigslig kone som tenner lys og sier at hun venter på det store lyset som skal komme. Fredsfyrsten! Barna vandrer undrende videre. Ikke alle vil gå fra den gamle kona. I konfirmantsalen venter manntallet hvor de skriver og tegner seg inn. Tellus (han til venstre i bildet) teller så dårlig at barna gir seg helt over. Til slutt må de bli med og telle. Det er slitsomme greier, så nå må de finne seg et bål og slappe litt av.
Rett utenfor finner de bålet. Der sitter det en gjeter - og sover (ikke si det til keiseren!). Han forteller at han passer sauene her i Bølerskogen. De ligger og sover de også. Pluselig kommer en flott engel i hvitt svevende over marken og sier: Ikke vær redde! I dag er det født en konge, en frelser! Dere må dra den veien, sier hun og peker mot den store kirken.
Barna løper mot de store dørene. For det er jo der han må være, denne kongen. Men de store dørene, som jo vanligvis er både høye og brede og åpne, er ikke så lette å få opp i dag. For bak dem står vertshuskona. Og hun har ikke tid eller plass til flere nå. Det er jo fullt overalt, det er så mye folk her på Bøler som maser og skal ha plass. Nei, de må gå et annet sted! Døra går igjen. Men Erle prest og ungene på Bøler, de gir seg ikke så lett. De har jo sett en engel og hørt om en ny konge. Han skal være her! På tredje forsøk og med gode demonstrasjonsevner, innser vertshuskona at hun må la dem få komme inn. Ihvertfall i stallen. Der var det jo plass til de forrige som kom.
Inn til den lille sidedøra på høyre side går de, inn i barnekapellet. Der sitter Maria, og Josef - og de fleste av gangen i år, et helt levende Jesusbarn (selv om pandemien krevde en liten dukkevikar en av dagene). Når det lille barnet møter de litt større barna oppstår magien. Kontakten. Den gamle fortellingen blir levende igjen.
Til slutt går vi inn i kirkerommet og setter oss ned. Det er godt å varme seg litt nå. Erling spiller, lysene tennes og vi synger om et barn som er født i Betlehem. Så går barna hjem, hvert til sitt. Noen vil slettes ikke gå, de synes det var altfor kort. Og vi tenker at det er et godt tegn. Det betyr at de levde seg så inn i julespillet, at i noen magiske minutter var det Betlehemsmarker her på Bøler.
Takk for i år til store og små! Vi gleder oss allerede til neste år!