Svaret kommer raskt. - Kanskje allerede i barndommen.
- Jeg ble født i 1975 i Etiopia, forteller Eteyane. Fra barneskole til høyskole studerte jeg i skoler drevet av misjonærer. Kvinnelige misjonærer var viktige forbilder for meg - jeg ble kjempeinspirert av arbeidet de gjorde i det området jeg vokste opp i.
Foreldrene hennes var også dedikerte kristne.
- Lære og liv var kjempeviktig for dem. Og de var gjestfrie. I forbindelse med kristne høytidsfeiringer var alle velkomne hjem til foreldrene mine.
Etter videregående skole utdannet hun seg til lærer, og underviste på barneskoler. Deretter studerte hun kommunal utvikling og ledelse i 2 år.
- Etter at jeg var ferdig med studiet reiste jeg til Kenya og søkte meg inn på et teologistudium som var rettet mot menighetsutvikling. Jeg var involvert i skolens misjonsarbeid og reiste til mange steder i Kenya. På den tiden var jeg også aktiv i en oromo-menighet i Nairobi og hadde lederansvar i forskjellig menighetsarbeid.
21 år gammel fikk hun kall til å bli prest.
- I oppveksten ville vennene mine bli advokater og leger, mens jeg sa at jeg ville jobbe med de fattige. Det var det jeg ønsket. Da jeg forkynte i menigheten i Kenya vokste kallet til å bli prest. Men underveis er kallet blitt hindret av språket, så det har vært en lang prosess.
Ved siden av studiet fikk hun jobb som tolk hos FNs avdeling for flyktninger i Nairobi i Kenya. I forbindelse med denne jobben fikk hun erfaringer med flyktninger fra ulike land i Afrika. Hun lærte også mye av å jobbe i et flerkulturelt arbeidsmiljø. Og så fant hun kjærligheten.
- Jeg ble kjent med mannen min i Kenya. Han kom til Norge litt før meg, via kvoten av flyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger. Etter en tid med språklæring og integrasjon søkte han familiegjenforening gjennom UDI.
Eteyane kom til Norge i 2007. Like etter giftet de seg i Norberg kirke, hvor den oromiske evangeliske kirken i Oslo leide lokaler. Etter hvert fikk de to barn som ble døpt i den samme menigheten. Eteyane hadde lederansvar som frivillig i den oromiske menigheten, blant annet som forkynner. Prestekallet var der, men det var langt fram.
Hvordan kom hun i kontakt med Romsås kirke?
- Da jeg kom til Norge fikk jeg språkopplæring og praksis som assistentlærer i Tiurleiken skole gjennom introduksjonsprogrammet. Jeg fikk også muligheten til å ha språkpraksis i Romsås kirke. Jeg øvde på språket mest sammen med deltakerne ved fredagslunsjen. Samtidig begynte jeg også å delta i vanlige gudstjenester.
Hun forteller om et godt møte med menigheten i Romsås kirke. At hun ble tatt imot med åpne armer og i kjærlighet. Etter hvert fikk hun nettverk i menigheten, og jobb som funksjonsassistent for Aslaug Seland som var prest i menigheten.
- Aslaug var en omsorgsfull, diakonal prest. Som hennes assistent deltok jeg i ulike kirkelige tjenester. Hun støttet meg og var glad for at jeg hadde et kall til å bli prest.
- På den tiden prekte jeg også i Rødtvet kirke på menneskerettighetssøndagen. Det var Bjørn Erik Scherverud som var liturg og jeg var predikant. Koret fra Oromo evangeliske kirke var forsangere og vi sang noen oromiske sanger. I kirkerommet var det også et kors fra Den etiopiske ortodokse kirken som Rødtvet kirke fikk som gave fra en ortodoks prest fra Etiopia.
Så fikk hun tilbud om jobb som kirketjener i Romsås kirke. Omtrent samtidig begynte hun på profesjonsstudiet i teologi ved Menighetsfakultetet. Kombinasjonen av studiet og kirketjenerjobben ble teori i praksis.
- Jeg øvde meg i ulike kirkelige oppgaver, og ble kjent med menighetens gudstjenesteliv, konfirmantarbeid, diakoniarbeid osv. I tillegg til kirketjenerjobb var jeg også medliturg i mange gudstjenester i Romsås kirke.
Fredsarbeid er viktig for Eteyane, i hjemlandet hennes og i hele verden.
- I forbindelse med fredsprisutdelingen i desember, fikk jeg anledning til å forkynne evangeliet i Grorud kirke sammen med sokneprest Tone Marie og misjonsutvalget. Vi pyntet kirkerommet med en duk som vi lånte fra den oromiske evangeliske kirke i Oslo og korset som menigheten fikk i gave fra den etiopiske ortodokse kirken.
Hun har også vært med som frivillig i ulike deler av menighetens arbeid. På onsdagene med Middagsbesøk i Romsås kirke hvor hun har vært en av dem som lager maten. I dialogarbeid med andre kristne trossamfunn og andre religioner. Hun har vært en av drivkreftene bak søndagsskolen i Romsås kirke, og hun er med i menighetens bønnegruppe. Og i fjor ble hun valgt inn i menighetsrådet.
Det har blitt mange kvelder i menigheten og i prestepraksis, men familien har støttet henne hele veien. Både mannen hennes og barna er veldig glade for at hun har kommet så langt og fullført profesjonsstudiet i teologi.
-Det har vært veldig viktig for meg å følge barna mine til ulike aktiviteter, som familiegudstjenester, barnekoret Romsing og orgeltimer med Marta Tsvettsikh. I forbindelse med fredsprisutdelingen sang barna en sang på morsmålet mitt. Det var en fin opplevelse.
Mye tyder på at vi ikke kommer til å se like mye til Eteyane i tiden som kommer:
-Jeg har fått et vikariat i Østre Aker og Haugerud menighet fra 1. juli til 31. desember. Og denne søndagen, 5. juli, skal jeg vikariere i Grorud kirke! Det gleder jeg meg til.
- Min «livsreise» fra språkpraksis til prest i praksis er på mange måter knyttet til Romsås kirke, og jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått fra Grorud menighet. Helt fra språkpraksisen på fredagslunsjen har jeg fått støtte og oppmuntring, og det har betydd mye for meg.
Vi er mange i Grorud menighet som er stolte og glade over at Eteyane Amante har fullført denne delen av livsreisen sin, og at vi har fått være med på å støtte og hjelpe henne på veien. Vi vil huske på henne i bønnene våre. Vi gratulerer Eteyane med fullført teologistudium, og ønsker henne Guds velsignelse over prestetjenesten.