Årets julehilsen til ansatte, frivillige og samarbeidspartnere er laget på en treplate. Originalen måler 60 x 70 cm og er fotografert for trykking av fotojournalist Tom Henning Bratlie. Den er laget av mange forskjellige materialer som er lagt i lim.
Materialer
Mest er det perler av glass og plast. Adventsstjernen (øverst) er metall. Noen lilla glassbiter er fra en telysholder som knuste. Inn mot midten av «kakestykkene» er noen større kuler i trolldeig jeg fikk av et barn en gang. På overgangen fra faste til påske er et nakent glasskors og Langfredagen er markert med små, sorte glassperler fra et halskjede fra 50-tallet. Ser du på den hvite påsken finner du noen skjell jeg fant i Hellas og noe hvitt porselen fra et kaffeservise, bl a to hanker. Her er også flere ødelagte hvite halskjeder (av den uekte perlesorten). Noen steder finner du glassmosaikk som er rester fra to forskjellige baderomsrenoveringer. Langs strender i Østfold har jeg plukket de grønne glassbitene og noen klumpete former er glassrester fra Glasshytten i Gamlebyen i Fredrikstad. Glassavfallet lå helt åpent tidligere; det var bare å plukke for en liten jente på jakt etter skatter.
Advent
Liturgisk farge er lilla. Kirkeåret starter den første søndagen i advent. Advent varer til og med julaften. Derfor har jeg plassert begynnelsen av advent på «kl 12». Romerne brukte uttrykket Adventus Domini, Herrens komme, når de ventet en viktig person eller gjest. I denne tiden var det mye som skulle forberedes. Og slik er det fremdeles, en forventningens tid med mange gjøremål. Det er også en tid for ettertanke og innsikt. Advent kan vare fire eller nesten fem uker, som i år med julaften på en lørdag. Ser du godt etter, finner du kanskje stjerna som viser vei til neste store høytid; julen.
Julen
Liturgisk farge er hvit, slik alle festdager er hvite. Julen, der vi feirer at Gud ble menneske, starter 1. juledag. Dagen etter kalles Stefanusdagen eller Martyrdagen til minne om diakonen Stefanus som ble kirkens første martyr. Den røde martyr-fargen preger dagen. Julen fortsetter så frem til trettendedagen, den 6. januar, som også kalles Helligtrekongersdag. Det er første dag i Åpenbaringstiden. Denne Åpenbaringsdagen, ble avskaffet som helligdag på 1700-tallet, men fortsatt feirer vi at de tre vise menn kom til Betlehem.
Åpenbaringstiden
Liturgisk farge er grønn. De siste dagene i Åpenbaringstiden er Blåmandag og Feitetirsdag. På Askeonsdag begynner fasten, men fastelavnssøndagen, før Blåmandag, regnes også til fasten.
Fasten
Liturgisk farge er lilla, boten og ettertankens farge. Fastetiden starter Askeonsdag. Mange menigheter har gudstjeneste denne dagen der menigheten tegner seg med et askekors i pannen. Fasten varer i 40 dager, til og med påskeaften. Hele skolens påskeferie, er en del av fastetiden. Men lillafargen blir brutt av den hvite liljen som er Marias symbol, på Maria Budskapsdag, ni måneder før jul.
Påske
Liturgisk farge er hvit. På den siste dagen i fastetiden har jeg lagt inn små, sorte perler for å antyde Jesu død. Der ligger også et kors som både er i fasten og i påsken. Jesus døde på korset Langfredag og ble tatt ned av korset om kvelden så han ikke skulle henge der på jødenes sabbatsfeiring på lørdag. Natt til søndag sto han opp fra døden. Et nakent kors er symbolet for oppstandelse. Påsken starter 1. påskedag og varer i 50 dager, frem til pinse.
Pinse
Liturgisk farge er rød. Pinse, gresk: pentekoste = 50, altså 50 dager etter påskedag. Pinsen varer i tre dager der vi feirer at Den Hellige Ånd kom til menneskene. Det er starten på vår kirke, den første menigheten, kirken fødselsdag.
Treenighetstiden
Liturgisk farge er grønn. Treenighetstiden varer ca et halvt år, helt frem til advent, men blir brutt opp av mange enkeltdager. Den første er St. Hansdag, den 24. juni. Denne dagen ble avskaffet som helligdag på 1700-tallet og avmerkes egentlig ikke på kirkeårshjulet. Den har heller ingen spesiell farge (selv om jeg har satt inn et lite «bål»), men den feires over det ganske land. Like etter kommer Aposteldagen med rød liturgisk farge, til minne om apostlene Peter og Paulus, som iflg tradisjonen ble henrettet på samme dag år 64 i Roma. Den 29. juli er igjen den liturgiske fargen rød; vi feirer Olsok til minne om Hellig Olav. I år har jeg også avmerket Reformasjonsdagen, siden det er gått 500 år siden Martin Luther hengte opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg. Mot slutten av Treenighetstiden, ut på høsten en gang, feirer vi høsttakkefest. Denne har ingen liturgisk farge og hører egentlig ikke hjemme på hjulet vårt. Men det er en kjær feiring i de fleste menigheter i Norge. Derfor markerte jeg den med et kjent høsttegn.
Mot slutten av kirkeåret markerer vi Bots- og bønnedag, som alltid er den siste søndagen i oktober. Den har, naturlig nok, boten og ettertankens lillafarge. Deretter, den første søndagen i november, minnes vi våre døde på Allehelgensdag, med en hvit liturgisk farge. Det er en sterk og gammel tradisjon å gå på graven denne dagen, tenne lys og minnes de som gikk foran oss i livet.
***
Den aller siste dagen i kirkeåret, dagen før første søndag i advent, er i Holmlia menighet en dag der alle menighetens lemmer samles i et felles løft - barn, unge, voksne og gamle. Det er en dag som slett ikke markeres på kirkeårshjulet; den har ingen liturgisk farge eller betydning, men vi har alle forberedt den lenge. Det er en dag hvor vi legger grunnlaget for hvordan vi skal kunne arbeide i Guds menighet hele det neste kirkeåret. Det er også en dag med frydefull sang og musikk, glade fjes når man har vunnet noe på lotteriet, fornøyde mennesker med nyinnkjøpte julegaver og noen gode og mette av grøt, kaker eller pølser; Årets julemarked, en meningsfull og god tradisjon som peker fremover på årets siste dag!
Gledelig og god jul!
Liv Skaare, Holmlia menighet.