Evangelietekst: Joh. 14, 15 - 21:
Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
Slik lyder det hellige evangelium.
«Mikro-preken» på pinsedag
Evangeliet denne pinsedagen er hentet fra Jesu avskjedstale til disiplene sine. Han skal gå opp til Jerusalem, til korsfestelse og død, og han skal forlate dem. I avskjedstalen forbereder ham dem på dette. Disiplene er forvirret og engstelige og spør Jesus om hvor han skal, og hvordan skal de finne veien dit han går. Da sier han til dem at Gud vil gi dem en annen talsmann, sannhetens Ånd, og Jesus trøster dem med at «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere».
Jeg vet ikke noe som er så sårbart som et foreldreløst barn. Det mangler jo alt: mangler den som gir kjærlighet og trygghet, mangler den som gir trøst og omsorg for både kropp og sjel – inntil noen går inn i mors og fars sted og tar vare på det. Til de utrygge, forvirrede og redde disiplene sier Jesus at han skal komme til dem, han skal ikke la dem bli igjen alene - ubeskyttet og sårbare som foreldreløse barn. Jeg synes ikke det er vanskelig å kjenne seg igjen i dette. Selv om man blir voksen, så kan man kjenne seg sårbar og utrygg i verden. Også som voksen trenger man trøst og trygghet og det kjærlige nærværet av noen som bryr seg om en.
Den som skal være hos disiplene – og oss! – etter at Jesus på Kristi himmelfartsdag ble forent med sin Far, er sannhetens Ånd, som er et av navnene på Den Hellige Ånd. Denne ånden er ikke noe som først kom inn i verden med Jesus. Nei, vi hører om den fra begynnelsen av: da verden ble til, «svevde Guds Ånd over vannene», står det å lese på den første siden i Bibelen.
Guds Ånd, Den Hellige Ånd, har altså vært i verden fra begynnelsen av. Men Jesus viser oss at Den Hellige Ånd ikke bare hører skapelsen til, men hører også til hos oss. Og fra andre vitnesbyrd i Bibelen fortelles det hva Den Hellige Ånd gjør, og som vi kan kjenne igjen som virkning: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet..» (Gal.5,22)
Kjærlighet, glede, fred….. dette er gode ting, sånt som foreldre ønsker for sine barn, slikt som gjør mennesker blir trygge og glade.
Når vi opplever dette – kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet… - så kan vi minnes Jesus som sier at dette er det Talsmannen, sannhetens Ånd, Den Hellige Ånd som virker.
Vi er ikke latt alene som foreldreløse barn. Jesus minner oss om at Guds Hellige Ånd er med oss. Den Hellige Ånd er Guds måte å ta omsorg for oss på i verden, slik gode foreldre har omsorg for barna sine.
Dette kan vi hvile i. I dette kan vi finne trygghet – både for det som er nå, og det som kommer. Vi er ikke latt alene. Vi har en Far i himmelen som drar omsorg for oss, og som vet hva vi aller mest behøver: kjærlighet, glede og fred…
Så kan man si mye om at det mange steder er lite av kjærlighet, glede og fred i verden. Og det er sant, men det handler vel mest om oss mennesker og ikke om Gud. Det kan vi reflektere over en annen gang.
Nå som vi feirer pinse, kan vi minne hverandre om nettopp dette: Gud lar oss ikke være som foreldreløse barn. Han kommer til oss. Ved Den Hellige Ånd velsigner Gud oss med kjærlighet, glede og fred.
I Jesu navn. Amen.
Kristin Stang Meløe
sokneprest