Tekst og foto: Roald-Einar Ottersen
Elke dukket opp på menighetskontoret i september 2016 og spurte på engelsk om kirken trengte en som ville jobbe gratis, fortrinnsvis sammen med noen som kunne snakke norsk med henne. Hun skulle nemlig være i Norge i noen år mens ektefellen arbeidet for BaneNor. Den samme dagen var det tilfeldigvis planleggingsmøte for oppussing av menighetslokalene, og tilbudet om et par ekstra hender kunne ikke kommet mer beleilig.
Ut av dugnadsarbeidet har det kommet rene lokaler med nymalte vegger, hyller og skap, en penere kirkepark og mye mer. I lange og hyggelige lunsjsamtaler deltar Elke på stadig bedre norsk – ikke minst om likheter og forskjeller mellom der og her. Også om jula, selv om hun de fleste årene har feiret den hjemme i Sør-Tyskland.
– Hos oss er jula uten tvil den største folkelige høytiden i året. Den overgår alt annet. Er det slik i Sør-Tyskland der du kommer fra?
– Ja, det er ganske likt. Påsken står kanskje litt sterkere enn den tilsynelatende er i Norge, men det er ikke tvil om at jula er den viktigste høytiden for alle.
Potetsalat og pølser på julaften?
– For mange er noe av det viktigste i jula, høytidens faste elementer. Hva er de faste elementene for dere?
– Selvsagt gjør ikke alle det på samme måte. Adventskrans og adventskalender med småting fra små sjokolader til gaver for hver dag, har de fleste. Vi har også en ekstra gavedag i St. Nicolas dag 6. desember. Da setter barna en sko utenfor rommet og så får de en liten gave i den, f.eks. sokker e.l. Adventstiden er ellers fylt på samme måte som her med julebord, mange konserter og ikke minst julemarkeder. Også hos oss er julaften høydepunktet, men feiringen er litt forskjøvet, og litt enklere når det gjelder mat. Det behøver ikke å serveres særlig mer enn potetsalat og pølser på julaften. Matfesten kommer på første og andre juledag. Da er det store og gode lunsjer for familiene. Det går ofte i kalkun, gås eller fisk. Selvsagt er det mange andre matskikker knyttet til jula. Ikke minst er det kaker og kjeks som vi baker.
– Hos oss ble juletreet pyntet av de voksne på julaften formiddag. Julefesten begynte med at dørene inn til stua ble åpnet og vi gikk inn til det nypyntede tente juletreet. Under treet var det ofte en julekrybbe ved siden av presangene. Og så sang vi til juletreet. Vi sto og sang. Jeg har aldri gått rundt noe juletre. Deretter var det gaver. Jeg kan ikke si at det er mindre viktig i Tyskland enn her.
Familiebegivenhet
– Jula er også for oss en familiebegivenhet, og da først og fremst kjernefamilien, og jula feires hjemme. Julaften er alle utesteder stengt. Først når familiene har fått sitt, trekker de hjemkomne ut for å treffe gamle kjente som også er hjemme. For oss som går i kirken er høydepunktet midnattsgudstjenesten. Det er den som teller. Etter hvert har det imidlertid også kommet til mer barnevennlige gudstjenester ved tre fire-tiden, gjerne med et julespill. Også hører det med et kirkebesøk første eller andre juledag.
– Og det hele fader ut andre juledag?
– Det er kanskje riktig å si det, selv om juletreet kan bli stående ganske lenge. Men det er ikke så mange merkedager eller hendelser i tida etter jul. Det eneste måtte være «de hellige tre kongers dag», 13. dag jul.
– Er høytiden forskjellig om du er lutheraner, katolikk, eller ganske så sekulær?
– Mange av elementene er felles, uansett hvilken tro eller overbevisning folk har. Selvsagt utenom gudstjenestene. Jeg har forstått av selv de som har en annen tro, etter hvert har tatt inn juletrær i hjemmene, og også gir hverandre julegaver.
– Er det noe i den måten du har sett vi feirer jul på som har overrasket deg?
– Det kan jeg ikke si. Dette er velkjent for oss. Til og med en del salmer er felles. Ikke minst «Stille natt» og «Å du heilage, nådeberande». Jeg ser fram til jula. For oss blir det også en anledning til at hele familien, alle fire barna og vi foreldre kan møtes. Det blir ikke ofte. Men jeg skulle gjerne vært her – også.