Anne Bjørnebye Vik har vært leder for Røa Vel i en periode som i det siste har vært svært krevende. Røa fortettes, tomter blir kjøpt opp, gamle hus blir revet, nye bygg reises, og folk har et ønske om fortsatt å skulle gjenfinne Røas sjel i vårt lille sentrum her i Oslo vest.
- Var det denne utfordringen du så for deg da du sa ja til ledervervet i vellet?
- Nei, det var ikke i mine tanker da! Vellet var jo aktivt, men på litt enklere saker – mer hverdagssaker kan en si. Etter hvert ble vi også opptatt av feiring av at Røa Vel nådde sitt 100-års jubileum i 2014. I arbeidet med dette så jeg imidlertid at Røa Vel har spilt en viktig rolle i store saker før. Historien tilsier at vellet har vært pådriver i mange viktige saker, som at beboerne fikk innlagt vann, at det kom gatebelysning, at trikken (som den het før) ble forlenget til Røa, at kirken ble plassert der den står i dag, og at Samfunnshus Vest ble bygget. Ambisjonene i vellet har vært svært store også tidligere.
Nærmere 200 mennesker trengte seg sammen i kirkens menighetssal da dørene ble åpnet til årets årsmøte like over påske. Alle visste at møtet også ville handle om den pågående utbyggingen på Røa, og dette tema var trolig mer interessant enn både valg, årsmelding, regnskap og andre saker. Lokalpolitikere og representanter fra bydelen måtte svare på mange slags spørsmål fra et vitebegjærlig publikum. Noen av svarene bar naturlig nok preg av at det er lokalvalg til høsten. Men de fleste i panelet prøvde å forstå frustrasjonen og spenningen rundt hva som videre skal skje i denne bydelen, der vi leter etter gode møteplasser, grønne lunger og arenaer der vi kan føle tilhørighet og gjenkjennelse.
- Hvordan syns du at denne paneldebatten ble til nytte for tilhørerne?
- Vi bestemte oss for at det var vi – og salen - som skulle stille politikerne spørsmål, ikke at de bare skulle få legge frem sine synspunkter uimotsagt. Det var viktig at salen fikk vite hvilke standpunkt partiene står for når det gjelder Røa-tunnelen. Dersom Røas borgere virkelig mener at spaden må i jorden nå, og uten flere utsettelser, så håper jeg de vet hvem de vil stemme på til høsten.
De fleste vet, fra Akerspostens nettsider, at for vel to år siden kjøpte Skanska fire tomter i Røa sentrum, med tanke på rivning og nybygg. Da lokalbefolkningen plutselig en dag fikk se en skisse som viser at utbyggeren planla et 12-etasjers høybygg reist på tomta der vi i dag finner Røalegene, Hårfint Frisør og Miso Kafe, skapte det både «vekkelse» og forargelse hos mange.
- Det var da Røa PlanForum kom på banen. Fortell hva som skjedde!
- Røa Vel kunne velge en av tre strategier: Ikke å gjøre noe, og bare tenke at dette er en ikke-sak for vellet; vi kunne gå i demonstrasjonstog og protestere på forskjellige måter, eller vi kunne prøve å samarbeide med utbyggere og grunneiere, i den hensikt å påvirke utviklingen.
Vi valgte samarbeidslinjen. Etter grundige diskusjoner i styret - også basert på den aktive rolle Røa Vel har tatt i tidligere tider, var det ikke naturlig for andre foreninger eller organisasjoner å lede et slikt prosjekt. Derfor organiserte vi først et møte med lokale politikere, utbyggere og grunneiere hvor ideen om et PlanForum ble diskutert. Hensikten var å bringe ulike aktører sammen for å unngå en bit-for-bit-utbygging som ikke hang sammen. Her fikk vi et «ja» til å danne PlanForumet. Deretter fikk vi kontakt med viktige kompetansepersoner som sammen med medlemmer av Røa Vels styre kunne legge opp en strategi og planer for dette samarbeidet. Vi er svært takknemlige for alle de som har bidratt med masse frivillig tid og med sine respektive faglige innspill og erfaringer, slik at PlanForumet har jobbet seriøst, grundig og i forhold til regler og lover.
- Vellets årsberetning tyder på at styremedlemmene har fullt opp med å jobbe for at Røas befolkning skal ha det best mulig – både nå og i framtida. En skulle kanskje tro at folk vegrer seg for å stille som styrekandidat når valgkomiteen tar kontakt?
- Ja, det går nok med atskillige timer i uken til vel-arbeidet, særlig når vi har jobbet aktivt ikke bare med Røa PlanForum, men også med prosjekt «Grønne lunger og turveier», myndighetskontakter, trafikksaker, dugnader, folkemøter, medlemsrekruttering osv. Men det store positive elementet er at vi får mange kontakter i nærmiljøet; en lærer masse om sitt eget nabolag, om lokaldemokratiet og rådhuspolitikken, samt at du treffer mange hyggelige folk under arrangementer. Alt dette gjør at du føler at du hører til et sted. Jeg mener dette er viktige verdier en ellers ikke så lett kan føle på.
- Hvordan var din egen motivasjon for å bli leder i Røa Vel? Og fikk du noen overraskelser underveis?
- Som innflyttere ønsket vi å få kontakter i nærmiljøet. Barna var stort sett flyttet ut, eller gikk ikke lengre på skoler i nærheten. Gjennom en gammel venn og Røa-borger ble jeg derfor oppfordret til å gå inn i styret i vellet. Først skulle jeg jo bare være med som et ordinært medlem, og skrive referater. Den store overraskelsen kom da daværende leder ikke lengre kunne påta seg ledervervet, midt i en valgperiode. Jeg ble nærmest «sjanghaiet» inn som leder. Det hadde jeg ikke planlagt!
- Hvilke saker syns du det har vært mest spennende å jobbe med?
- Først å måtte overta - som ny leder, produsentrollen for Røa Vels 100-års jubileumsrevy i 2014. Deretter den jobben vi er oppe i nå - både Røa PlanForum, men også i arbeidet med å videreutvikle nære saker som de fleste Røa-borgere synes et vel skal arbeide med. Det mest krevende er nok å tilpasse aktivitetsnivået til tiden vi alle har til rådighet: Alt arbeidet i Røa Vel foregår frivillig. En må være villig til å legge inn mange timer hver uke!
- Årsrapportene vitner om at vellet har stor kontakt med bydelen og politiske etater som kan berøre utviklingen av Røa. Er det sånn at man nesten må ha et visst politisk talent for å sitte i styret for et vel, tenker du?
- Kanskje det. Men en må være oppmerksom på at vi alle driver frivillig arbeid. En kan ikke forvente at vi kan få like stor entusiasme blant beboere generelt, som vi i styret har, selv om det er til alles beste. Vi må også lirke og spille våre kort riktig, om vi skal få oppmerksomhet, kanskje særlig hos politikere og i byråkratiet. Mange av de oppgaver vi ønsker å gjennomføre krever penger. Og det har et vel ikke så mye av. Derfor må vi tenke strategisk: Hvem kan hjelpe oss, hvilken etat har ansvar for hva; purre på svar og tilbakemeldinger; lete opp kilder der vi kan søke penger, etablere nettverk. Det er i alle fall godt å ha en slik innstilling - og kanskje erfaring - fra yrkeslivet.
- Vellet – i samarbeid med handelsstanden på Røa – har også ansvaret for at det hvert år nomineres en kandidat til «Årets ildsjel». Hva er kriteriene for å kunne bli nominert til ildsjel-prisen?
- Røa Vel synes det er en ære å kunne tildele en ildsjelspris hvert år i forbindelse med tenning av julegranen utenfor Røa kirke. I min tid som leder har alle prisene vært like fortjente. De har gått til mennesker som med stor entusiasme og innsats gjennom mange år har stått på for noe de brenner for - være seg innen idrett, omsorg eller integrering, gjennom arbeid med jord og planter. Vet du om en slik person, vil vi gjerne vite om vedkommende. Send oss gjerne noen ord om hvorfor akkurat han eller hun fortjener ildsjelprisen 2019!
- Torget og samfunnshuset er i dag preget av bygging og dårlig tilgjengelighet. Hva er det du gleder deg mest til, når gjerdene tas ned og dette skal framstå som – ja, hva?
- Jeg tror dette området kommer til å bli veldig fint. Her kommer det ikke bare et flott nytt torg, men også en «glasslåve» som jeg personlig kaller det, et spennende ny type bygg med sosiale møteplasser og gjennomgang til både T-banen og butikkene under torget. Jeg gleder meg til at dette området nå blir funksjonelt, praktisk og innbydende. Det trenger vi på Røa! Likeledes gleder jeg meg til å se hvordan dette området nå kan være begynnelsen på en enda større endring til et bedre i sentrum. Nye bygg, aktiviteter og tilbud vil også måtte avstemmes mot dette første nye byggetrinnet i denne prosessen.
- Til høsten skal den årlige frivillighetsdagen gå av stabelen igjen. Hva betyr en sånn dag for Røa?
- Vi håper det betyr mye. Som sagt er det mange lag og foreninger på Røa, men de fleste uttrykker at de savner å bli sett og hørt. Ideen bak festivalen var at alle Røa-borgere skal få øynene opp for hva de kan være med på, at deltakelse i et lag eller en forening kan tilføre glede, impulser, energi og samhold. Videre at festivaldeltakerne selv kan danne et nettverk – til berikelse og inspirasjon for hverandre.
- Vellets økonomi er i stor grad avhengig av medlemskontingenten. Hvor opptatt er folk av å støtte Røa Vel og engasjere seg i hva vellet skal drive med?
- Vi har mange trofaste medlemmer som betaler når de skal. Like fullt er det vanskelig å rekruttere unge familier og enslige som bor her. Ikke vet jeg om de tror en vel-forening bare er en gammeldags overlevning som de ikke trenger, eller hva grunnen kan være til at de ikke melder seg inn. Vi i Røa Vels styre har en økt aktivitet for å påvirke en gunstig utvikling av Røa, stadige oppfordringer om å delta på folkemøter, dugnader og lignende, samt informasjon i Akersposten. Vi håper Røas befolkning vet at vellet er den eneste overbyggende forening som kan ta opp felles saker, som lettere enn enkeltmennesker kan få myndigheter og etater i tale.
Men alt det vi gjør er frivillig arbeid, derfor må også befolkningen skjønne at vi ikke kan svare på dagen, eller utføre mirakler. Jeg føler at vi nå har en stor sak (ref utbygningen) som engasjerer, men det hadde vært flott med et enda større engasjement for også andre saker. Medlemskontingenten var inntil siste årsmøte på kr 200 per husstand. Nå i 2019 dristet vi oss til å øke den til kr 275. Dette kan en husholdning i våre dager tåle.
- Slagordet «Trivelige Røa» sto en gang høyt på vellets agenda. Ligger Røa an til å bli «trivelig nok»?
- Det håper jeg da, selv om det er vanskelig å definere «trivelig nok». Røa kan ytre sett bli trivelig - med trær, blomster og benker. Men dersom ikke folk på Røa kommer sammen, både i det offentlige og privat, blir det nok ikke så trivelig som en kunne ønske. Men jeg vet nesten ikke om et sted hvor det er så mange aktive lag og foreninger som på Røa. Her finner du det meste. Røa Seniorsenter er for eksempel et utrolig flott møte- og aktivitetssenter; Idrettslagene, skolekorpsene og lignende utgjør viktige arenaer; likeledes tilbyr kirken mange spennende konserter og arrangementer. Nå prøver vi iherdig gjennom PlanForum å få til steder og muligheter for ytterligere trivsel, det være seg flere spisesteder, kulturlokaler, ungdomssteder, uteplasser og andre byrom hvor vi kan skape trivelige møteplasser i årene som kommer.
Anne Bjørnebye Vik har sine røtter på Jessheim, men studier brakte henne raskt til hovedstaden. Hun har studert ved Universitetet i Oslo og senere også ved BI. Med en doktorgrad i biokjemi og en mastergrad i business er arbeidserfaringene veldig annerledes faglig sett enn hva hun nå arbeider med.
- Hvordan er det så å drive vel-arbeid med denne bakgrunnen?
- Mine erfaringer fra å jobbe med mennesker, tenke strategisk, legge opp planer, og prøve å formidle til Røa hva vi jobber med, tar jeg med meg inn i arbeidet for Røa Vel. Siden jeg var en ekte seksti-åtter på realfag på Blindern, var det ikke mange kvinnelige studenter jeg delte lesesalsplass med. Her lærte jeg derfor å jobbe med «gutta». Ikke noe galt i det, men gutte-miljøet har fulgt meg gjennom mesteparten av min yrkeskarriere, både i inn- og utland. Gjennom et langt arbeidsliv, ved siden av barn og familieliv, må man tåle både å lede og samarbeide med ulike konstellasjoner av medarbeidere.
- Helt personlig og ærlig, til slutt: Hva er det som gjør at du åpenbart liker å jobbe så mye og aktivt for befolkningen på Røa?
- Når jeg først har tatt på meg et verv, så prøver jeg å skjøtte det på best mulig måte. Jeg har alltid hatt en travel hverdag, måttet sette meg inn i nye forhold, og få ting gjort. Oppgavene vi prøver å løse i Røa Vel er annerledes og utfordrende. Men uten alle de dyktige styremedlemmene vi har, hadde det nok ikke vært fullt så engasjerende og spennendende.