Dangaji – en landsby nord-øst i Sør-Sudan. Spredt utover et flatt savannelandskap ligger brune jordhytter med stråtak. Så annerledes enn omgivelsene til Lilleborg kirke. Men i denne afrikanske landsbyen har Lilleborg sin vennskapsmenighet. Vennskapet ble knyttet i Sudans hovedstad Khartoum den gang folk fra det sørlige Sudan var internflyktninger der. Neste år er det 20 år siden vennskapsavtalen ble opprettet.
Etter fredsavtalen i 2005 kunne flyktninger vende tilbake fra Khartoum og leire i naboland. De fleste fra Khartoum slo seg ned i Dangaji-området. Og snart hadde de bygd opp landsbyen som bærer dette navnet. Med et organisert fellesskap som også omfattet en menighet. Det var den som nå opprettet vennskapsavtale med Lilleborg. Det skjedde i 2008. Så det er altså et dobbeltjubileum som kan feires neste år.
Med god støtte fra Vennskap Nord-Sør, en paraplyorganisasjon knyttet til Norad, kunne vi organisere gjensidige besøk og bli kjent med hverandre i Dangaji og Lilleborg. Det hittil siste besøket fant sted i oktober 2013 da fire utsendinger fra Dangaji besøkte Lilleborg. Et gledefylt og hjertelig vennesamvær.
Så kom tilbakeslaget: Utsendingene hadde så vidt vendt hjem til Dangaji da det brøt ut væpnet konflikt som etter hvert utviklet seg til nærmest borgerkrig. Lenge var det rolig i staten Upper Nile der Dangaji ligger. Men de merket flyktningstrømmen fra områder som ble rammet av krigshandlinger. Familie og venner fra andre områder søkte tilflukt i Dangaji. Det ble en vanskelig matvaresituasjon og uro for hva som ville skje videre.
Så ble det overfall på Dangaji også, og folk måtte igjen flykte fra hjemmene sine. De søkte seg til distriktssenteret Boing og områdene omkring der mange hjelpeorganisasjoner er virksomme. På flukt, men tryggere. Og klare til å vende hjem igjen der modige menn er blitt boende for å holde vakt.
Folk i menigheten flyktet fra Dangaji, men når søndagen kommer, går de mange for å feire gudstjeneste hjemme. Ikke i et kirkebygg. Kirken de hadde bygd da de etablerte seg, ble ødelagt i regntiden. Nå feirer de gudstjeneste med himmelen som tak. Rundt en åpen plass mellom to skyggende trær er det satt opp et gjerde som markerer at dette er et spesielt samlingssted.
Seneste besøk fra Lilleborg fant sted våren 2013. Med festgudstjeneste i anledning besøket. Sterke og vakre inntrykk å ta med tilbake til Oslo. Slik skildret vi det i heftet «Dager i Dangaji»:
«Søndag og gudstjeneste. Folk har vært tidlig ute, og de synger mens de venter, akkompagnert av friske trommerytmer. Trommesettet er stort, utøveren av yngre årgang. Men trommestikkene danser fram rytmer som gir klangbunn til lovsangen. Toner og rytmer stiger mot himmeltaket høyt der oppe over trekronene som skjermer kirkeplassen for sollys. Det er søndag og festgudstjeneste.
Sangene er lange i Dangaji. De blir det når de gjentas både tre og fire ganger i frydefull jubel. Hvorfor nøye seg med åtte vers når en kan doble og tredoble en flott sang? De har god tid her. Gudstjenesten kan liksom ikke bli for lang. For hvem vil vel ha hastverk når en kan lovprise Gud i herlig fellesskap?»
Menigheten er nå i gang med å brenne murstein til ny kirke. I håp og tro på at det en dag skal bli fred og trygge forhold der i det krigsherjede landet. Lilleborgs vennskapsmenighet har pågangsmot og innsatsvilje. Venner å være stolt av.