I de fleste offentlige publikasjoner om Uranienborg kirke står det at den stod ferdig og ble vigslet den 22. desember 1886. På grunn av bygningsmessige svakheter og et rettslig etterspill, ble kirkebygget knapt tre år forsinket. Dette fikk store økonomiske konsekvenser for kirkens byggmester og for orgelbyggeren, selv om sistnevnte overhodet ikke hadde noe ansvar for det som skjedde.
9. mars ble det underskrevet kontrakt mellom byggekommisjonen for Uranienborg kirke og orgelbygger August Nilsen om levering av et orgel med 24 stemmer for kr. 9 000,-. Orgelet var ferdig og ble stilt ut bare tre måneder senere.
16. juni 1883 åpnet Den norske industri- og kunstudstilling på Tullinløkka, og her stod orgelet til Uranienborg kirke utstilt. Det betyr trolig at August Nielsen hadde begynt byggingen av orgelet i god tid før kontrakten ble underskrevet den 9. mars. Det virker lite sannsynlig at Nielsen hadde kapasitet til å bygge ferdig et 24-stemmers orgel fra bunnen av på bare tre måneder. Sannsynligvis hadde Nilsen planlagt bygging av et orgel for utstillingen men tilpasset orgelets størrelse og utstyr til anbudet han hadde levert til Uranienborg. Fikk han ikke denne kontrakten, ville det trolig ikke være vanskelig å finne en annen kjøper til instrumentet. Orgelet som ble bygget til Uranienborg kirke var et prestisjeinstrument godt egnet som utstillingsorgel fordi det viste det høye nivået orgelbyggeriet holdt på denne tiden. Det var dessuten et av de største orglene August Nilsen leverte i løpet av sin karriere.
Trefoldighetskirkens organist Otto Winther-Hjelm roste utstillingsorgelet og gav det følgende karakteristikker:
”Instrumentet er smukt forarbeidet og forener med en kraftig Klang meget Finhed og Præcision i de enkelte Stemmers Intonation [...] Orgelet […] er meget hensigtsmessigt indredet, saa at der overalt er bekvem Adgang til Piberne naar de skulde stemmes eller eftersees. Treværket er rent og udsøgt og smukt bearbeidet. Metalpiberne ere omhyggelig polerede, ogsaa de Piber, der ikke ere anbragte i Prospektet, og Foldebælgerne […] arbeide uden Støi, jævnt og rolig, regjerede af et Omdreiningshjul, og tager sig godt ud. Stemmernes Intonation, der er overensstemmende med nyere Orgler af de bedste Mestere, som E. F. Walcker, Ladegast O. A., er svagere og blødere end i de almindelige Orgler fra ældre Dage, men derfor ogsaa i flere Henseender farverigere, noblere og interessantere.”
August Nilsen mottok for øvrig utstillingsmedalje for dette orgelet.
Utstillingen varte fram til 14. oktober 1883, og orgelet ble umiddelbart flyttet over til Uranienborg kirke. Oppmonteringen hadde knapt startet da hvelvet over koret i kirken kollapset. Dette førte til full stopp i byggearbeidene, og det ble satt ned en undersøkelseskommisjon for å avdekke årsaken til uhellet. Det ble etter hvert konkludert med at svakheter ved fundamenteringen var en viktig årsak, og i løpet av de kommende årene verserte erstatningssaken i rettssystemet. I hele denne tiden stod kirken delvis uten tak, og orgelet måtte tas ut av kirken og lagres et annet sted. Den 24. oktober skrev Finansdepartementets ekspedisjonskontor at det ikke var noe i veien for å lagre orgelet i et rom over det gamle Rikshospitals likstue. Orgelet ble flyttet dit umiddelbart, og det ble liggende lagret i to og et halvt år. I februar 1885 var orgelet fortsatt lagret, men August Nielsen søkte om å få utbetalt restsummen av kontraktbeløpet med kr. 5 000,- . En måned senere fikk orgelbyggeren utbetalt 4500 kroner. Byggekommisjonen ville være sikker på at orgelet ble satt opp og beholdt 500 kroner som først ville forfalle til betaling etter at orgelet stod ferdig.
Høsten 1886 ble orgelet fraktet fra Rikshospitalets likstue og montert i Uranienborg kirke. Da var August Nilsen død, og enken, Petra Marie Nilsen, stod for orgelbyggeriets forretningsmessige drift, mens Jens Henrik Jørgensen og Nils Reinhardt Olsen var ansvarlig for orgelbyggingen. August Nilsen hadde gått med på å levere en pneumatisk spillemaskin som ekstrautstyr (en såkalt Barkermaskin), og denne ble satt inn i orgelet under oppmonteringen. Den 25. november var gjenoppbyggingsarbeidet nesten ferdig. 22. desember ble kirken innviet og orgelet ble tatt i bruk sammen med kirken. Peter Brynie Lindeman var ansatt som kirkens første organist. Orgelet var imidlertid ikke synfart og godkjent før året etter.
Etter Den andre verdenskrig ble imidlertid August Nilsens orgler ansett som svært umoderne, og i 1962 ble det bygd til et ryggpositiv med 6 stemmer. Dette skjedde med flere av orglene fra siste del av 1800-tallet i Oslo, og det var Arne Nielsen hos J. H. Jørgensen som stod for disse utbyggingene. Den siste store ombyggingen av orgelet skjedde i 1978 da orgelet ble utstyrt med elektrisk registratur og kombinasjoner. Stemmetallet ble økt til 38 stemmer fordelt på tre manualer og pedal.
I følge kontrakten datert den 9. mars 1883, så orgelets opprinnelige disposisjon slik ut:
1. manual: (C – f3)
- Bordun 16’ tre/orgeltinn
- Principal 8’ helt av tinn, i prospektet
- Jubalfløite ´8’ av tre, dobbeltlabiert
- Gamba 8’ helt av orgeltinn
- Rørfløite 8’ tre/orgeltinn
- Octav 4’ hel av orgeltinn
- Fløite 4’ - ” -
- Qvint 2 2/3’ - ” -
- Valdfløite 2’ - ” -
- Mixtur IV 2 2/3, 2’, 1 1/3’, 1’
- Trompet 8’ påslående
2. manual: (C – f3)
- Geigeprincipal 8’ tre/orgeltinn
- Salicional 8’ - ” -
- Æoline 8’ - ” -
- Gedakt 8’ - ” -
- Fugara 4’ hel av orgeltinn
- Spidsfløite 4’ - ” -
- Clarinet 8’ påslående tunger
Pedal: (C – d1)
- Violon 16’ tre, strykende tone
- Subbas 16’ tre, mektig grunntone
- Violoncel 8’ tre/orgeltinn
- Octavbas 8’ tre, kraftig
- Octav 4’ orgeltinn
- Basun 16’ tre, kraftig
Tilsammen 1242 piper
Koppelverk:
- 2. manual til 1. manual
- 1. manual til pedal
- 2. manual til pedal
- Piano: Jub.fl. 8’, Gam. 8’, Rørfl. 8’, Fl. 4’
- Mezzo piano: Sal. 8’, Æol. 8’, Ged. 8’, Sub. 16’, Violc. 8’.
- Forte: alle stemmer unntatt rørstemmer og mixtur.
- Tutti
- Crescendo og decrescendo for 2. manual innelukket i svellkasse.
- Frittstående spillebord med undertaster dekket av elfenben, overtaster av ibenholt.
- I tillegg leverte August Nilsen Barkermaskin, sannsynligvis knyttet til 1. manual.
Kilder
- Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelkultur, Oslo 1987
- Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328 – 1992, Førdesfjorden 1993
- Henry Mathiesen, Bondegutten fra Skoger som grunnla Norges største orgelbyggeri, i ”Vi ser tilbake”, Skoger historielag 1980.
- August Nilsen, Priscourant, Kristiania 1882