Når dette skrives har vi nettopp feiret Maria budskapsdag. Denne dagen i vår kirke som kommer til oss som en gledesdag midt i fastetiden. En dag som forteller oss at det er ni måneder igjen til jul og vår feiring av Jesu fødsel. Dagen da Gud sendte oss mennesker sin enbårne Sønn. Verdens frelser som brakte kjærligheten og håpet til vår arme jord. Den kjærligheten som vi i disse koronatider mer enn noen gang trenger å klamre oss til. Troen og håpet på at det er én som går med oss i det tunge, vanskelige og sårbare. Jesus Kristus, han som har lovet å være hos oss i liv som i død. Han som vi kan komme til i bønn for å hente håp og nye krefter.
Det blir en helt annerledes påskefeiring for mange i år i og med at koronapandemien fører til at det ikke holdes gudstjenester i våre kirker. Fastetiden vi nå er inne i er en forberedelse til påskehøyiden, akkurat som advent er julens forberedelsestid. Kanskje ikke minst i disse dager gir fasten oss en gyllen anledning til å sette oss ned i stillhet, bønn og refleksjon over livet. Fastetiden skal hjelpe oss til å rette vårt sinn inn på riktig kanal; mot Jesus og det vi vet han gjorde for oss. Påske er for meg ettertenksomhet, melankoli og glede. Ettertenksomhet over livet og døden. Det jordiske liv og det Bibelen beretter om oppstandelse og evig liv. Melankoli over alt det Jesus måtte gjennomgå ved fornedrelse, smerte, angst, korfestelse og død. Glede over påskemorgens budskap om oppstandelse og nytt og evig liv for alle som vil følge Jesus etter og ikke fornekter ham.
Påske er den viktigste av våre kristne høytider. Det er det Gud gjennom Jesus gjorde for oss som er det avgjørende for meg som kristen. Ved å leve nær de ulike dager i påsken, kommer jeg tettere på livet og opplevelsen av å stå i en kristen sammenheng. I fasteukene vandrer vi på veien sammen med Jesus opp til Jerusalem, i hellige faste tider og frem til palmesøndag. Denne dagen er på mange måter en festdag, hvor vi hyller Jesu inntog, der han kommer ridende på eselfolen, mens folk strør palmegrener på hans vei og hilser ham med hyllings- og bønneropet: «Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosinna i det høyeste!». Hosianna betyr hjelp eller frels. Men palmesøndag er en todelt dag. For som vi husker var det ikke langt mellom ”hosianna!” og ”korsfest, korsfest!”.
Etter palmesøndag beveger vi oss inn i den stille uke. Da er det fint å kunne tenne lys, sette seg ned i stillhet, tenke over livet og det kristne budskap som forteller oss så tydelig at det er en himmel over vår jord. Etter palmesøndag følger skjærtorsdag, så langfredag og deretter påskedag. Tre vidt forskjellige dager, alle med sitt særegne budskap, som igjen forteller oss hvem Jesus er; både guddommelig og menneskelig. På skjærtorsdag spiste Jesus sitt siste måltid med disiplene og han innstiftet nattverden. Kjærlighetsmåltidet som vi får ta del i hver gang vi feirer messe. For meg er nattverden et styrke- og fellesskapsmåltid som holder meg nær Jesus og gir meg en ny start. Hver gang jeg feirer messe/gudstjeneste blir jeg minnet om hva Jesus gjorde for meg da han innstiftet nattverden skjærtorsdag for over 2000 år siden.
Langfredag er også en dag av Guds mysterium. Dagen da Gud lar sin egen sønn, Jesus Kristus, gå i døden å bli spikret til et kors. Der på korset, tar Jesus på seg våre synder, for at du og jeg skal være skyldfrie. Derfor er ikke langfredag bare dyster og mørk. Nei, langfredag er også den gode fredag, forsoningens dag og håpets dag. Midt i mørket er det lys, og det blir for alvor manifestet påskemorgen da Gud puster nytt liv i Jesus, slik at han med sine naglemerkede hender kan stå opp av graven. Ja, det er som Johan Nordahl Brun skriver i sin gamle påskesalme: «Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddoms velde». For meg er påskedagsgudstjenesten den største og mest jublende av alle dager i kirkeåret. Det fordi den dagen forteller meg så tydelig hvem Jesus er; at han er min Frelser og forsoner. Troen på Jesu oppstandelse er nøkkelen til evig liv for den som tror på ham og vitner om ham. Påskemorgen gir meg et håp, et himmelsk håp som overgår det jordiske. Redningsmannen er oppstanden!
Klassisk musikk er en vesentlig del av livet mitt. Og i påsken er det mye musikk å velge mellom. Johann Sebastian Bach er mesteren fremfor noen med sine to mektige pasjoner; Matteuspasjonen og Johannespasjonen, foruten H-mollmessen og Påskeoratoriet. I tillegg kommer alle hans kantater. Bach skrev rundt 200 kantater fordelt på kirkeårets dager. Også flere av Bach-sønnene komponerte strålende sakrale verk. Og så må vi ikke glemme Händels Messias eller Schuberts messer og andre religiøse verk. Langfredag lytter jeg alltid til et knippe requiem – dødsmesser. To jeg særlig vender tilbake til, er den franske komponisten Gabriel Faure`s Requiem og Mozarts Requiem. Usedvanlig vakre og storslåtte verk. Komponister som Verdi, Cherubini, Durante, Berlioz, Saint-Saëns, Bruckner, Dvorak og Brahms har også skrevet requiem. Her er masse å velge i.
Så vil jeg ønske dere alle gode og velsignede dager i tiden som ligger foran. Og jeg hilser dere med Jesu ord fra Matteus evangeliets 28. kapittel, vers 20: «Og se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende.»
Terje Eklund, prestevikar