I kirken sitter vi østvendt. Det nye livets retning. Det åpner det store fellesskap for oss, med dem som har gått foran og allerede er hjemme hos Gud. Med englene og hele Guds folk over hele jorden til alle tider. Vi er ikke fanget i vårt eget stengte jeg.
Et av de sterkeste uttrykkene for dette store fellesskap uttrykkes i vår nattverdliturgi. «Ved ham lovsynger englene din herlighet, og din menighet i himmelen og på jorden priser ditt hellige navn. Med dem vil også vi forene våre røster og tilbedende synge: Hellig, hellig, hellig..»
En god påminnelse når vi nå sitter fysisk isolert i våre hjem. Dette fellesskapet er der fremdeles for oss.