Jesus ligger i graven. Det er stille. Også vi gravlegger våre kjære. Og vi steller våre graver.
Det er en strofe i «Påskemorgen» som jeg synes så godt uttrykker den kristne realismen. «Om enn bedrøvet, smiler dog støvet..» Jo, vi sørger, savner og gråter. Skulle blott mangle! Samtidig er det et smil, et lys over vår sorg. En understrøm av håp. Vi ser det kanskje ikke klart, men det er der…
Påskeliljene som vi forskjønner våre graver med, er et uttrykk for troens håp og lys. «Om enn bedrøvet, smiler dog støvet.»