En godt forberedt forandring
Dette er den største organisatoriske endringen av Den norske kirke siden reformasjonen for 500 år siden. Det nye forholdet mellom stat og kirke har vært ønsket og forberedt av begge parter i lang tid. Selv om det har vært ulike meninger i prosessen, har retningen i mange år pekt mot den selvstendigheten i forholdet mellom kirken og staten som nå er realisert. Det siste hundreåret har staten overført stadig nye ansvarsområder til organer for Den norske kirke. Et nesten samlet Storting har vedtatt de nødvendige endringer i Grunnloven (21.mai 2012) og Kirkeloven (10.mai 2016) som gjorde det endelige skillet mulig. Kirkemøtet er nå det øverste representative organet for Den norske kirke, og har overtatt mye av den myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen. Kommunenes ansvar for den lokale kirkes økonomi fortsetter inntil videre som før. Det betyr at Lier kommune fortsatt skal gi en rammebevilgning til vedlikehold og drift av de seks kirkene og de fire kirkegårdene i Lier, og til bemanning av den lokale kirke unntatt prestene.
Religionsfrihet, likestilling og selvstendighet
To hovedhensyn har stått sentralt i prosessen som har pågått gjennom mange år: Hensynet til religionsfrihet og likestilling mellom tros- og livssynssamfunn, og hensynet til selvstendighet for Den norske kirke. Begge hensyn har sammenheng med vernet av religionsfrihet i menneskerettighetene. Det handler om å ta på alvor at staten er for alle, mens kirken er for dem som ønsker å være med i den.
Ingen skal merke noen forskjell
Det har vært en uttalt målsetning ved denne milepælen at ingen skal merke noen endring i sin hverdag og sitt forhold til kirken. For de tidligere statsansatte medarbeiderne blir det noen praktiske og tekniske endringer i arbeidsforholdet. Men innholdet i arbeidet blir det samme. Den lokale kirke her i Lier fortsetter som før, og medlemmene i kirken vil trolig ikke merke noen forskjell.
Videre utvikling av kirkens organisasjon
I årene framover skal kirken videreutvikle og fornye sin egen organisasjon. Kirkemøtet har vedtatt at det er et mål å få én arbeidsgiverlinje for alle ansatte i kirken. I dag har vi to, med bispedømmerådene som arbeidsgiver for prestene og fellesrådene som arbeidsgiver for de øvrige ansatte.
Statens religions- og livssynspolitikk
Staten vil også arbeide videre med sitt forhold til tros- og livssynssamfunnene. Det er varslet at det skal komme et høringsutkast til en helhetlig lov om Den norske kirke våren 2017. I 2018 vil det trolig komme en Stortingsmelding om tros- og livssynspolitikk i Norge. Det er knyttet spenning til hvordan finansieringsordningen for kirken blir i framtiden.
Stortinget har gitt Den norske kirke en spesiell forankring i Grunnloven: Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten (§16). Det viser at staten i sin religions- og livssynspolitikk ønsker å bidra til at det finnes et tilbud om gudstjenester og kirkelige handlinger i ethvert lokalsamfunn i Norge. Den norske kirke er jo nettopp representert i alle lokalsamfunn med kirkebygg og ansatte, slik vi kjenner det her i Lier.
Kirkens oppgave er den samme som før
Den norske kirke fremstår i dag enda tydeligere som et trossamfunn. Oppgaven er den samme som før - å formidle evangeliet til alle som ønsker å høre det og betjene befolkningen med kirkelige handlinger. Det skjer gjennom gudstjenester med forkynnelse, dåp og nattverd, og gjennom bryllup og begravelser. Trosopplæringen for barn og unge og konfirmantundervisningen er helt sentral for at nye generasjoner skal vokse opp med kunnskap og tilhørighet til vår kristne tro.
De fire menighetsrådene og fellesrådet med kirkevergen som daglig leder har et viktig ansvar for å skjøtte det lokale kirkelige nærvær her i Lier kommune. Bispedømmerådene sørger for prestetjenesten som lokalt ledes av prosten. Frivillige medarbeidere bærer en vesentlig del av menighetenes virke med litt ulikt preg i Sylling, Sjåstad, Tranby og Frogner.
Endringene mellom stat og kirke gjør kirken fri fra staten, men ikke fra folket! Den norske kirke vil fortsatt være en folkekirke som formidler vår kristne tro på hvert sted i landet vårt, også her i Lier - til alle som ønsker det.
Ellen Martha Blaasvær, prost i Lier, Røyken og Hurum.