Lillehammer kirke
Dagens kirke er fra 1882. Arkitekt var Henrik Thrap Meyer. Han har også tegnet domkirken i Kristiansand. Kirken avløste en gammel korskirke som var svært lik kirken vi kan se i nabomenigheten Fåberg. Hvorfor ny kirke? Bøndene i Lillehammer anneks var eiere av den gamle korskirken. De hadde betalt for oppføringen i 1733, og de betalte for drift og vedlikehold. Hver gård hadde sin stol i kirken. Så ble byen Lillehammer opprettet, og folketallet økte år for år. Det var ikke plass i korskirken til alle de nye innbyggerne. Derfor hadde byen bruk for ny kirke. Kirken er plassert i retning vest-øst. Plasseringen var etter gammel tradisjon. Alteret skulle vende mot øst. Der var soloppgangen, og der skulle Kristus komme igjen.
Ved kirken ser vi en byste av byens organist i mange år, Leif Solberg, laget av Svein Tore Kleppan. Nedenfor på Skoletorget står Dyre Vaas statue fra 1937 av misjonær Lars Skrefsrud. Lars var født på Lillehammer. Han var stifter av Santalmisjonen, som i 2001 ble slått sammen med Indremisjonen til Normisjon. Grundige opplysninger om Lars Skrefsrud finner vi på veggen bakerst i kirken.
Lillehammer kirke innvendig
På veggen til venstre for koråpningen ser vi Jakob Weidemanns blå bilde.
Utsmykkingen i koret
Koret er utsmykket av kunstneren Borgny Svalastog. Det er et verk kalt Akkorder som først ble utstilt ved en konferanse om kunst og liturgi i København. Det består av bilder trykt på tynt rispapir og limt opp. De kalles monotypier. De fleste har en gul hovedfarge, men et par andre farger er også brukt. Noen monotypier er trukket fram fra veggen, framhevet. De har en spesiell betydning. Den som ser nøye, kan kjenne igjen bildet som viser hyrdene ved å finne hyrdestavene og de hellige tre konger ved å finne de tre kronene. Verket har et modernistisk uttrykk. Det er inspirert av et orgelverk av den franske komponisten Olivier Messiaen som handler om Jesu fødsel, La Nativité du Seigneur. Flere tolkninger er mulig innenfor et bibelsk univers. Borgny Svalastog er også mester for kirkens liturgiske tekstiler.
Altertavlen
Altertavlen er et malt relieff av tre laget av billedhuggeren Maja Refsum i 1961. En slik tredelt altertavle kalles et triptykon. Den viser Jesus i Getsemane. Det er langfredag. Midtfeltet viser Jesu i bønn. Til venstre kommer soldatene for å fange ham. Til høyre ser vi de tre disiplene som fulgte ham, men som sovnet. Altertavla kan også oppfattes som om den retter spørsmål til menigheten. Hvor er din plass?
Antependiet
Foran på alterbordet henger et klede som kalles antependium. Det er praktfullt brodert av Borgny Svalastog. Midtfeltet viser en fremstilling av Bryllupet i Kana. Det var der Jesus gjorde sitt første under da han gjorde vann til vin.
Kristne dyder
På veggene i skipet er det plater med enkelte motiverende ord. Det er Glede, Overbærenhet, Godhet, Tålsomhet, Selvbeherskelse, Trofasthet, Vennlighet, Fred, Kjærlighet. (Fra NT, Gal. 22.-23).
Orgelet
Under gudstjenesten merker vi straks hvor viktig orgelet er, både under liturgi og salmesang. Det fungerer også som selvstendig instrument. Da den gamle korskirken ble vigslet i 1733, var det klokkeren som ledet salmesangen. Slik var det i årene som fulgte. Kirken fikk sitt første orgel i 1837. Nå har Lillehammer et orgel med 41 stemmer. Det er det største orgelet mellom Oslo og Trondheim.
Det ble bygd av Rieger Orgelbau i Østerrike. Orgelet ble innviet i 2001 etter en omfattende innsamling av midler.
Lillehammer kirke er et førsteklasses konsertlokale. Her er ukentlige konserter om sommeren og mange julekonserter. Kirkekoret synger her, Dølajazz og andre benytter kirken til konserter.
De falne i verdenskrigen
Foran til venstre i kirken ser vi et maleri av Jakob Weidemann, Himmelspeil, fra 1992. Det er til minne om norsk ungdom som falt i Annen verdenskrig. Krigsminnesmerket på Utsiktsbakken har 36 navn. Blant de falne var Sigrid Undsets sønn og Jakob Weidemanns svoger. Dette er Sigrid Undsets tekst som inspirerte maleren.
Og skyggene til de unge som hørte hjemme her engang,
som gav sitt liv for landet vårt,
som aldri mer skal ferdes i kjøtt og blod på de kjente stiene,
ikke stryke innover her på ski,
ikke ligge og sole seg under vardene,
de kommer til å være der alltid, alltid,
som de blå skyggene av skyer som flytter seg over vidda.
I Lillehammer kirke står det også et annet minne fra krigen i Norge. Korset, som nå er plassert nederst på høyre side i kirken, skal minne oss om 35 britiske soldater som falt ved Lillehammer i april 1940. Dette alterkorset er datert 1880 og kommer fra en kirke i Leicester. Det er en gave fra innbyggerne i fylket Leicestershire til folk i Lillehammer ved 50-års minnedag 17. mai 1990.
Vi kan se britiske krigsgraver på Nordre gravlund.
Takk til Tord Buggeland for tekst og bilder.