Den store lyset er tent; I all sin glans strålar sola! Eg sit ute, denne siste dagen med morgonbøner og refleksjonar. Den korte natta er over, nyvaska sengeklede gje løfte om ei ny natt ein gong med draumar om paradis. Med dansk mor har Grundtvig, og ikkje minst hans ånd fulgt meg heile livet. Då eg studerte til prest studerte eg pinsesalmane hans, og med ein over gjennomsnitt songglad ektemann og far til ungane våre har dei måtte synge seg gjennom forskjellige salmar som bordvers. I studietida mi var det «I all sin glans nu stråler solen». Såpass gjennomført at når ein av kameratane skulle foreslå bordvers i husstelltimen foreslo han «I all sin glans nu stråler solen».
Høgdepunktet i mitt liv med denne salmen var på besøk i Danmark første gongen etter at mormora mi var død. Onkelen min tok fram folkehøgskulesongboka, og dei byrja synge. Mangt ukjend for oss norske, men då dei endeleg kom til «I all sin glans nu stråler solen» skrålte ungeflokken med av full hals! Hemningslaust! Og tårene spratt hos onklane og tantene mine rundt bordet! Med lett grauta stemme fortalde dei at det var nett slik dei gamle song; Hemningslaust! Eg trur det var slik Grundtvig song! Av det vart det ei «allsongvekkelse» i Danmark som spreidde seg med folkehøgskulerørsla hans! Med dette takkar eg for meg med morgonbøner på nett; synge gjer vi best fysisk saman. Det ser eg fram til no!
232 I all sin glans nu stråler solen
Tekst: N.F.S. Grundtvig
Melodi: Henrik Rung
1 I all sin glans nu stråler solen,
livslyset over nådestolen,
nu er det pinselilje-tid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!
2 Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.
3 Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.
4 Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.
5 Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!
6 I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!
7 Vår Gud og Fader uten like!
Da blomster rosen i ditt rike;
som soler vi går opp og ned
i din enbårnes herlighet;
for du for hjertet vi gav deg;
gav oss med ham ditt himmelrik.