Jesus helbredet flere som han møtte. Hvorfor helbedet han ikke alle? Kanskje fordi helbredelsene hans er ment som et tegn. Et tegn på hvem han er: den nyskapende, den frelsende, den frigjørende Gud, den som fornyer oss, han som løser opp den forknytte og innestengte.
Undrene er først og fremst et tegn på det som skal komme. En dag skal alt bli nytt, alt bli godt. En gang! Det er vårt håp. Om ikke før så i alle fall på den dag himmelen åpner seg for oss og Guds rike blir den nye tid.. En dag. En dag bortenfor alle langfredager, alle smerter, bortenfor alt innfløkt og vanskelig. En dag da påskemorgens oppstandelse omfavner oss og tar oss med inn i Guds evige rike.
Da skal det skje. Alle begresnede og forknytte liv, åpnes opp. Da blir vi all hele, uten det som gjør oss lukkede og forknytte, syke eller halte.
Men inntil da, inntil det fullkomne kommer, inntil da lyder fortsatt Jesu oppfordring: Lukk deg opp.
Åpne deg opp for alt det gode, det levende, det håpefulle, det frnyende livet Jesus vil gi deg! Om våre liv enda venter på det feilfrie, det evige og fullkomne, så kan vi likevel lytte og høre: Jesus ber oss åpne oss opp. Allerede nå vil han han hjelpe oss til å våge åpenheten.
Ole Elias Holck
SØNDAGENS PREKENTEKST
31 Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34 Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36 Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. 37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»