Hovedorgelet

Det gamle orgelet i Lademoen kirke ble bygd av den trønderske orgelbyggeren Adolf Fosnæs i 1905. Siden slutten av 1940-tallet har det vært planer om ombygging og utvidelse.

Orgelet var verken klanglig eller teknisk helt tilfredsstillende og etter hvert gikk man inn for nytt orgel. Som et første byggetrinn ble et ryggpositiv tilbygget i 1967. Av økonomiske grunner ble nybygget aldri realisert og etter at orgelet ble uspillbart tidlig på 80-tallet ble ryggpositivet ombygd til kororgel i 1985.

Fosnæs-orgelet har pneumatisk traktur, dvs. at forbindelsen mellom tangenter og ventiler skjer ved hjelp av lange rør med trykkluft. Denne byggemåten var den vanlige på begynnelsen av 1900-tallet, men ble senere forlatt pga. mange svakheter. Svært få pneumatiske orgel er bevart.

Lademoen kirkes orgel er sannsynligvis det eldste bevarte norskbygde pneumatiske orgel, og det regnes nå som et historisk orgel. Det er derfor nylig kommet på Riksantikvarens liste over bevaringsverdige objekter.
Lademoen menighetsråd har vedtok at orgelet skal restaureres og stå ferdig til kirkens 100-årsjubileum i 2005. Restaureringen ble utført av orgelbygger Theodor Zuber, Ålesund, som siden høsten 2003 arbeidet med restaureringen av kirkens hovedorgel.

Theodor Zuber måtte være en usedvanlig tålmodig mann, for orgelet har pneumatisk traktur som vil si at under hver enkelt av de 1103 pipene fins det en kjegleformet ventil som løftes av små ”belger” eller løftemembraner. Alle kjeglene har fått nye skinnpakninger, og det svært tynne skinnet i alle småbelgene er nå skiftet ut.

Arbeidet begynte med tetting av de utallige sprekkene i vindlader og vindkanaler. Valget av trematerialer var nok ikke beregnet på elektrisk kirkeoppvarming og situasjonen ble ikke noe bedre av at orgelet på 1920-tallet fikk elektrisk motor som var plassert i et rom ute ved tårntrappa. Dermed ble orgelet forsynt med iskald og tørr luft som har forårsaket at det etter hvert har ”lekket som en sil”. Mange sprekker var så store at man kunne se lys igjennom dem. Disse er nå samvittighetsfullt tettet med godt, gammeldags varmlim. Ved hjelp av stikksag er dessuten vindladene delt i flere deler slik at treverket, som har stått under sterkt spenn, kan bevege seg friere.

Den nye motoren ble plassert inne i orgelhuset. Den fikk elektronisk styring, slik at turtallet reguleres automatisk etter behov. Dermed reduseres motorstøyen til det minimale. Den store belgen på 270 x 170 cm. fikk nytt skinn og ble dessuten forsterket i hengslene med tråder av hestetagl. Under belgen er matebelgene for belgtreder også reparert, så orgelet i Lademoen kirke er, sammen med Wagner-orgelet i Nidarosdomen, ett av svært få orgel som kan spilles uten elektrisk strøm.

Også i spillepulten fins det hundrevis av små membraner av syltynt ”pølseskinn” som ble skiftet ut. Pedalklaviaturet var totalt nedslitt og fikk nye tangenter av solid tre.

Vår egen ”kirkemaler”, Kåre Haugum, har bidratt med nymaling av gull og fargeoppfriskning og lakkering av orgelhuset.
 
Og, sist men ikke minst, lyden i et orgel kommer jo fra pipene. Hver enkelt pipe er nitidig kontrollert, justert og stemt. Flere metallpiper måtte repareres med loddebolt, og en del trepiper voldte ekstra bry fordi de har vært utsatt for ganske hardhendt behandling pga. alle lekkasjene i vindladene.

Og så klinget gamleorgelet med sine 22 stemmer igjen, og fredag 28. jan. 2005 ble det presentert for representanter for menighetsråd og stab med påfølgende kaffe og bløtkakespising. Kirkens organist og menighetsrådets formann gratulerte orgelbyggeren med vel utført arbeide. Offisiell innvielse var søndag 6. mars med gudstjeneste kl. 11.00 og konsert kl. 19.30.

Økonomisk ansvarlig for prosjektet var Lademoen menighetsråd.
Finansieringen er gjort ved innsamlede midler og med støtte fra Kirkelig fellesråd, Trondheim på kr. 250.000 og Riksantikvaren på kr. 160.00. En stor takk til våre bidragsytere!

Disposisjon, Lademoen kirke:

I. manual  (C-f³):

Bordun 16'               C-hº dekket tre, resten metall med innvendige propper
Principal 8'               C-f¹ i prospekt, f#¹-f³ like bak prospekt
Gamba 8'                  C-F åpne tre, F#-H sink, resten metall
Flöite Jubilante 8'     C-F dekket tre, F#-h¹ åpne tre, resten metall, doble labier
Octav 4'                   C-A# i prospekt (midtfeltet), H zink, resten metall
Rörflöite 4'               C-    halvdekket, resten koniske, metall
Octav 2'                   Metall
Waldflöite 2'             Svakt konisk, metall
Kornett   (fra c¹)        2 ⅔', 2', 1 ³/5'
Fagot 8'                     Zinkbeger C-hº, resten metall
Trompet 8'                Zinkbeger C-hº, resten metall

II. manual  (C-f³, svell):

Geigen-principal 8'    C-H åpne tre, resten metall
Salicional 8'               C-H åpne tre, resten metall
Lieblich Gedeckt 8'   C-H dekket tre, resten metall med innvendige propper
Vox Celeste 8'           Fra f, plassert på egen kansell på langs oppå registerkanalen
Fugara 4'                    Metall
Flöite octaviante 4'    C-hº åpne tre, resten overblåsende metall
Klarinett 8'                Zinkbeger C-hº, resten metall. Gjennomslående
Pedal  (C-d¹)             Fra yttervegg og innover mot midten:
Subbas 16'                 Tre
Gedeckt 8'                 Transmittert fra Subbas 16'
Koralbas 4'                (opr. Cello 8', kortet på lengden) C-H tre, resten zink
Bassun 16'                 Trestøvler og -lydbeger

Normalkopler, Super- og Suboktav II-I,

1 frikomb.,
4 kollektiver: P, Mf, F, T,
Valse, Walze ab (fot)
Rohrw. ab,
Handreg. ab,  
Pneumatisk kjeglelade.