Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden.
Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars. Eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.
Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land.
Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller. Festen før fasten avlsuttes askeonsdag.
Tradisjonelt er fastelavn siste festdag før fastetiden.
Selv om fasten bygger på Bibelen, er det ikke så utbredt å faste i dag. En moderne utgave av fasten kan likevel dukke opp i enkelte miljøer der man i fasten for eksempel tar pause fra TV eller internett. For faste dreier seg ikke bare om å la være å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden er en tid for øvelse, - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.
Fastelavnssøndag
Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller (Se oppskrift nederst).
Blåmandag
Denne dagen har ulike tradisjoner. Det kan være en dag man tar fri, en dag etter en fest, og en tradisjon forteller at man dekket til alterbildene i kirken med et blått klede eller en lukket igjen alterskapene. Det ble stående slik frem til første påskedag.
Fetetirsdag
Denne dagen skulle man tradisjonelt fete seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen for eksempel pannekaketirsdag.
Askeonsdag
Denne dagen begynner fasten. Askeonsdag er onsdagen etter fastelavnssøndag. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg. I landets kirker blir det ofte holdt en egen spesiell gudstjeneste denne kvelden, og i noen kirker har det vært vanlig å tegne et askekors i pannen på de som kommer til kirke.
Fastetiden er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.
-------------------------------------------
Her er en oppskrift på fastelavnsboller
8-900 g hvetemel
1 egg (romtemperert)
5 dl melk (romtemperert)
125 g sukker
12 g salt
35 g gjær
115 g usaltet smør (romtemperert)
1 ts kardemomme
1 pisket egg til pensling.
Steketemperatur: 200 grader celcius
Stekes i ca 10-12 minutter, avhengig av størrelsen på bollene.
Slik gjør du:
Ta egg, melk og smør ut av kjøleskapet i god tid for romtemperering. Del smøret opp i terninger.
Bland alt i en eltebolle, men hold igjen smøret og litt av melken. Kjør blandingen i eltemaskinen til den slipper bollen, og spe sakte med melken til alt er blandet inn og deigen er smidig og blank. Kjør eltemaskinen på middels hastighet i omtrent 5 minutter.
Bruk laveste hastighet på eltemaskinen når du blander inn smørterningene. Eltingen er ferdig når smøret er helt innblandet i deigen. Dekk over med et kjøkkenhåndkle, og hev ca en time.
Del opp deigen i ca 12-20 emner og stek bollene på midterste rille i 10-12 minutter, eller til det er en fin og gyllen stekeskorpe på undersiden av bollene.
Del de avkjølte bollene i to og ha pisket kremfløte og evt syltetøy inni. Sikt melis over bollene.
(Takk til Birkeland menighet i Bjørgvin bispedømme for fastelavnsbolleoppskrift og bidrag til teksten på denne siden!)