Lek, livsbekreftelse og nytelse, alt dette finnes omtalt i Bibelen. Liv og tro er vevd sammen i en helhet og kan ikke løsrives fra hverandre.
Den kristne tro er en inkarnasjonstro: Troen på Gud som ble menneske av kjøtt og blod, i Jesu liv på jorden. Den kristne tro er også en håpets tro, som bærer gjennom smerte og død, til en evighet utenfor vår fatteevne. Dette er nerven i gudstjenestens hellige lek: Hellig stund, i denne handling mottar vi vårt livs forvandling (Norsk salmebok nr 604, v 2). Denne håpstroen får liv gjennom ord, toner og alle menneskelige uttrykk.
Karneval
Når vi kler på oss masker og rare klær, løser vi opp vår vanlige forestilling om oss selv og hverandre. Leken gir oss en mulighet til å kjenne på oss selv på en annen og ukjent måte. Karnevalet har en lang tradisjon for å være en folkelig fest før fastetiden. Karne-vale: kjøtt-farvel er som en ladestasjon for den enkelte før inngangen til fastetidens enklere kosthold og liv, hvor blikket vendes mot Jesu smerte og korsvei.
I kirkens rom er det plass for hele livet, ja også døden. Når livet trues, er leken et frirom. Når det i Den norske kirke arrangeres karnevalsgudstjenester, er det nettopp for å ta livets alvor og lek inn for Guds ansikt. Og Guds ansikt lyser gjennom enhver maske og forkledning.