Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Høgtidsgudsteneste Påskedag 12. april

Velkommen til høgtidsgudsteneste for kyrkjene i Vaksdal.

INFO til førebuing
God Påske! Nå i desse Koronatider prøver me eit nytt gudstenesteformat på nettet. Formålet er at me kan nå ut med eit gudsord, og kjenne kyrkjefellesskapet sjølv om me ikkje kan møtast i kyrkjerommet. Her er ei gudsteneste med orgelmusikk, salmar, tekstar, preike, bøn og velsigning. I heimen kan de gjerne tenne eit ljos. Er de fleire tilstades, kan de syngja saman. Melodien til salmane og andre musikalske innslag, kan de klikke på. Til lesingane kan de skifte på å lesa høgt.


Denne søndagen er det Første Påskedag. Det skulle vore Gudstenester i Vaksdal, Nesheim og Bergsdalen kyrkjer denne helga. Me har ikkje med alle liturgiske element frå ei vanleg Høgtidsgudsteneste, men me vil nemne Fredslitaniet som forbøn der det er vekselsong mellom liturg og kyrkjelyd som er spela inn på lyd, der de kan følgje teksten på nettet.

Her kjem ei teikning som borna kan fargelegje (dra til skrivebordet og skriv ut).

Påskemorgen.png

 

 

PRELUDIUM OG INNGANGSSALME 196

(Nytt forspill for anledningen av Ruben Gjertsen)


Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid; den har oss givet lyset og livet, lyset og livet i dagning blid. Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.

Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry! Helvede greder, himlen seg gleder, himlen seg gleder med lovsang ny. Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!

Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris; han ville bløde for oss å møte, for oss å møte i paradis. Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris.

Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold! Nå ligger graven midt i gudshaven, midt i gudshaven i Jesu vold. Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold!

Mørket greder, englekleder, englekleder de er som lyn. Om enn bedrøvet smiler dog støvet, smiler dog støvet ved englesyn. Mørket greder, englekleder, englekleder de er som lyn.

Se, i skarer opp vi farer, opp vi farer fra grav i sky. Tungene gløder, Herren vi møter, Herren vi møter med lovsang ny. Se, i skarer opp vi farer, opp vi farer fra grav i sky.

 

BoePaaskemorgenRotert.jpg

Heimehyggje i påska. Mor speler piano, guten syng påskesalme og far teikner. Teikna av Sverre Bø på 60-talet.

 


INNGANGSORD
Liturg Kjære kyrkjelyd. Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Alle Amen


SAMLINGSBØN
Lat oss be:
Heilage Gud, vi er samla for ditt andlet for å møta din kjærleik og di sanning. Send oss din Ande og gjer oss opne for det som du vil gje oss. Lat ordet ditt slå rot i hjarta våre, så Kristus lever i oss, og vi blir eitt i deg og tener deg i alle ting.
Amen.

SYNDSVEDKJENNING
Lat oss bøya oss for Gud og be om tilgjeving:
Alle: Gud, ver meg nådig!
Tilgjev meg mi synd for Jesu Kristi skuld.
Skap i meg eit reint hjarte, og gjev meg kraft til nytt liv ved din heilage Ande.

KYRIE

Kyrie eleison. Gud Fader, miskunna deg.
Kriste eleison. Herre Krist, miskunna deg.
Kyrie eleison. Heilag ande, miskunna deg.

LOVSONG
Liturg Ære vere Gud i det høgste
Kyrkjelyd og fred på jorda blant menneske som Gud har glede i.
Vi lovar deg, vi prisar deg, vi tilbed deg, vi opphøgjer deg.
Amen.

 

ORDET
Liturg Lat oss høyra Herrens ord.
Det står skrive i Salme 118. 14-24
HERREN er min styrke og min song, han har vorte mi frelse. Høyr, det er jubel og sigersrop i teltet til dei rettferdige! HERRENS høgre hand gjer storverk, HERRENS høgre hand lyfter opp. HERRENS høgre hand gjer storverk. Eg skal ikkje døy, men leva og fortelja om HERRENS gjerningar. Hardt har HERREN tukta meg, men han overgav meg ikkje til døden. Lat rettferds portar opp for meg, eg vil gå inn og prisa HERREN! Dette er HERRENS port, her går dei rettferdige inn. Eg prisar deg fordi du svara meg, du vart mi frelse. Steinen som bygningsmennene vraka, har vorte hjørnestein. Dette er HERRENS eige verk, underfullt er det i våre auge. Dette er dagen som HERREN har gjort; lat oss jubla og gleda oss no!
Slik lyder Herrens ord.

Alle Gud ver lova.

 

SALME 199

(Forspill av Timothy Miller)


Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du? Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå; jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så, jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så.


Han lever, og jeg skal få bringe hans venner det salige ord – tenk, jeg som er ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, å, kunne jeg synge det ut! Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud. Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud.

Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du? Du søkte din trøst i den døde og dvelte ved gravnatten kun; så fikk du den levende møte, å salige, salige stund! Så fikk du den levende møte, å salige, salige stund!

 

 

ANDRE TEKSTLESINGA
Det står skrive i 1. Kor. 15.1-11
Eg kunngjer dykk, sysken, det evangeliet som eg forkynte dykk, som de òg tok imot, som de òg står støe i. Ved det blir de frelste, så sant de held fast på ordet slik eg forkynte det for dykk; elles blir det til inga nytte at de kom til trua. For først og fremst overgav eg til dykk det som eg sjølv hadde motteke,
At Kristus døydde for syndene våre, som skriftene har sagt,
At han vart gravlagd,
At han stod opp att tredje dagen, som skriftene har sagt,
Og at han synte seg for Kefas og deretter for dei tolv.
Så synte han seg for meir enn fem hundre sysken på ein gong. Dei fleste av dei lever enno, men nokre har sovna inn. Sidan synte han seg for Jakob, så for alle apostlane. Og aller sist synte han seg òg for meg, eg som berre er eit ufullbore foster. For eg er den minste av apostlane; eg er ikkje verdig til å kallast apostel, for eg har forfølgt Guds kyrkje. Men av Guds nåde er eg det eg er, og hans nåde mot meg har ikkje vore bortkasta. For eg har arbeidd meir enn dei alle, det vil seia, ikkje eg, men Guds nåde som er med meg. Anten det no er eg eller dei andre – dette forkynner vi, og dette har de teke imot i tru.

Slik lyder Herrens ord.

Alle Gud vere lova.

 


SALME 206

(Forspill av Arnfinn Øien)


Dine hender er fulle av blomar. Kven var det du tenkte å gje dei til? Mine blomar var plukka til Jesus. Grava fann eg tom. Han var ikkje der.

Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.

Dine lepper er fulle av songar. Kvifor denne gleda, kvar kom ho frå? Frå den grava der lekamen kvilte – han stod opp, og verda vart fylt med song.

Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.

Dine augo er fulle av glede. Sei kva har dei sett for å få slik glans? Dei har sett Herren Jesus! Han lever! Han gjev livet meining og ljos kvar dag.

Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.

Nei, det trengs ingen blomar til grava! Jesus, du stod opp og du bur blant oss! Våre augo er til for å sjå deg. Hendene er til for å tena deg.


Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.

 


PREIKETEKST
Det står skrive i evangeliet etter Lukas, Kap. 24. 1-9
JESUS STÅR OPP
Ved daggry første dagen i veka kom kvinnene til grava og hadde med seg den angande oljen dei hadde gjort i stand. Då fekk dei sjå at steinen var rulla ifrå grava. Dei gjekk inn, men fann ikkje Herren Jesu kropp. Dei visste ikkje kva dei skulle tru, men med eitt stod det to menn hos dei i skinande klede. Kvinnene vart forfærde og bøygde seg med andletet mot jorda. Då sa mennene til dei: «Kvifor leitar de etter den levande mellom dei døde? Han er ikkje her, han er stått opp. Kom i hug kva han sa til dykk medan han endå var i Galilea: Menneskesonen skal gjevast over i hendene til syndige menneske og bli krossfest, og tredje dagen skal han stå opp.» Då kom dei i hug orda hans. Og dei gjekk bort frå grava og fortalde alt dette til dei elleve og til alle dei andre.

Slik lyder det heilage evangeliet.
Alle Gud vere lova.

 

 

 

 

PREIKE

HVORFOR LETER DERE ETTER DEN LEVENDE BLANT DE DØDE?

PREKEN NETTGUDSTJENESTE
SØNDAG 12.APRIL 2020
FØRSTE PÅSKEDAG
LUKAS 24. 1-9

 

Vi ønsker hverandre God Påske! I år får denne hilsenen en ekstra dimensjon. Vi ringer, og sender meldinger til familie og venner. Hvordan går det? Hvordan har dere det? Er det noen som er friske. Spesielt er vi bekymret for dem vi ikke har hørt noe fra på en stund. Det er naturlig at vi er opptatt av de nære, og statsministeren har oppfordret oss til å holde kontakt og følge hverandre opp. Hele verden er snudd på hodet på kort tid. Vi klarer ikke å ta det helt innover oss med så mange som blir syke, og som også mister livet.

Vi er nå inne i Kirkens viktigste høytid, påsken. Det er det mest sentrale fra det kristne budskapet som feires disse dagene. Sorg på Langfredag, og usigelig glede på Påskedag. Vi får ikke feiret det i kirkerommet, så vi må bruke et annet rom på nettet. Her finner vi sammen i et verdensvidt fellesskap og deler med hverandre av det vi har sett og hørt. Slik var det med de første vitnene påskemorgen. De var ikke helt seg selv. Deres beste venn, Jesus, han som de hadde satt sin lit til, var tatt fra dem. Han var dømt og henrettet på grusomste vis, hengt på et kors. Nå ville de bare stelle litt med ham. Sabbaten var over. Grytidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, samlet noen kvinner seg og gikk av sted til graven. De andre evangeliene forteller at de tok med blomster også, men Lukas nevner bare den velduftende salven.

Forundret så de at gravhulen var åpen. Steinen var rullet bort. Var noen kommet før dem? Hva var skjedd? De var i villrede. Det kan vel ikke være noen som har tatt ham og lagt ham et annet sted? De kikket inn. Graven var tom. Plutselig stod det to lysende skikkelser foran dem. De ble blendet og redde, og bøyde hodet mot marken. Dette var engler. De snakket til dem. Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Spurte engelen.

PaaskeAltertavleGamleDale.JPG

Altertavla frå gamle Dale kyrkje (heng i nye Dale kyrkje).

De lette ikke etter en levende. De var kommet for å stelle med sin døde venn og sørge. Engelens budskap crashet med deres følelser og opplevelser. Det var bortenfor deres tanke og villeste drømmer å skulle finne en levende Jesus. Engelen minnet dem om det som Jesus på forhånd hadde sagt. Han hadde snakket om at han skulle lide og dø. Det hadde vært voldsomt nok i seg selv. De kunne ikke lytte på det øret. Langt mindre når han snakket om å stå opp fra de døde.

Nå hadde det faktisk skjedd, det med korsfestelsen. I så måte var han sannspådd. Men kunne han hatt rett i fortsettelsen også, at han skulle få livet tilbake tredje dagen? Det er jo helt imot det som er naturlig. Men var det i det hele tatt noe med Jesus som var vanlig og naturlig? Hadde de ikke nettopp blitt med i Jesu følge fordi han sprengte alle naturlige menneskelige rammer? Senest like før påske hadde han vekket opp sin gode venn Lasarus, han som hadde lå i graven i fire dager. Også noen barn hadde han vekket til live. Men denne gangen handlet det om ham selv. Var det mulig? Troen på den oppstandne Jesus krever faktisk en omvendelse av hele tankesettet. Hele verden ble snudd på hodet. Det er ikke rart at de var i villrede, så ned og ble redde. For å se Jesus måtte de se opp. Vende blikket mot himmelen. Graven var tom. Hvor var nå Jesus? Plutselig var han allestedsnærværende. Mens de som Jesus vekket opp, ble vekket tilbake til sitt gamle jordiske liv, stod Jesus opp av død og grav til det nye framtidslivet. Det livet en aldri mer skal død ifra, og som varer i evigheten.

Derfor er engelens spørsmål like viktig og aktuelt for oss som lever i 2020: Hvorfor søker dere etter den levende blant de døde? Det handler om å se framover, ikke bakover. Det krever en omvendelse. For vi har blikket rettet bakover. Vi er nå med Koronapandemien i et tidsskille. Verden vil faktisk ikke bli den samme som før etter at pandemien har fart over verden. Mange tenker bare på å komme tilbake til den verden som fantes før 12. mars. Den finnes ikke lenger. Det handler jo om at framtiden er usikker, og utrygg. Hva kan vi stole på? Hvem kan vi stole på? Samtidig er vi nettopp i all vår sårbarhet henvist til å stole på hverandre, at hver enkelt tar situasjonen på alvor og gjør sitt for fellesskapet.

Midt i vår usikkerhet, og utrygghet har vi en oppstanden Herre som møter oss fra framtiden. Det vi leser om i bibelen er en historie fra 2000 år tilbake. Men den levende Jesus Kristus møter deg i dag. Han er nærværende nå. Han er en vi kan be til og bringe våre bekymringer, lengsler og håp. Han er den som ikke bare kjenner fortiden. Han kjenner framtiden, og vet hvor vi skal hen. Alle tider er i hans hånd. Han er evighetens Herre. Kan vi tro at han lever? Vi må stole på vitner som forteller det de har sett og hørt. De første kvinnene fortalt om en tom grav og om engler. Rett etter beretter Lukas om Maria Magdalena. Hun opplevde å møte den oppstandne. Hun kjente ham ikke igjen på utseendet. Hun kjente ham på måten han sa navnet hennes. Det gir håp også for oss som lever i dag. Selv om vi ikke får se ham fysisk, vet han å gjøre seg til kjenne for hver enkelt slik at du skjønner det er ham det gjelder.

Vi lever i en urolig tid. Vi trenger et fast troens holdepunkt. Jeg tror Jesus vil gi oss det. Kvinnene var ikke på leit etter den levende Jesus. De ville bare sørge over ham de hadde mistet. Noen ganger må vi miste noe, før igjen kan finne noe som er så mye mer verdifullt. De leitet ikke etter den levende. Engelen måtte vekke denne lengselen i dem: hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Denne påsken vil jeg formidle dette spørsmålet til deg. Det er faktisk mulig å søke den levende, den oppstandne Jesus Kristus? For en tid er kirkene tomme. Da må en søke å finne ham der han er å finne, i vitnesbyrdene til dem som har sett den levende Kristus i sine liv. Det er det som er kirken. Et bekjennende fellesskap av troende levende byggesteiner. Ved påsketider lyder ropet: Kristus er oppstanden! Menigheten svarer hverandre: Ja, han er sannelig oppstanden.

Det var ikke noe selvfølgelig for disiplene å tro på oppstandelsen. Det var en tro som vokste fram i deres hjerter mot alle odds. Men derfor er denne troen desto mer troverdig. Ingen ved sine fulle fem ville konstruere en slik tro, om den ikke da hadde rot i virkeligheten. Den levende oppstandne Jesus Kristus er ikke en som skjuler seg som i et hjemmespil. Han ønsker å la seg finne. Vi må bare snu oss trill rundt og løftet hodet. Ikke se bakover, men se han som kommer oss imøte fra de levendes land, fra den framt vi går imøte. Livet er der på andre siden av all lidelse, sorg og død. Livet er fullt av sorger, og noen tap er tyngre enn vi kan bære. Jeg tror på en levende herre som bærer den som ikke selv klarer stå på bena. Han tørrer tår og gir nytt mot. Han vekker i oss håpet og drømmen om en ny verden. HAN LEVER OG JEG SKAL FÅ LEVE.

SÅ VIL JEG FÅ ØNSKE HVER OG EN AV DERE EN FORTSATT RIKTIG GOD PÅSKE OG GUDS FRED I HVERT ET HJEM.

 

 


TRUVEDKJENNINGA
Lat oss vedkjennast vår heilage tru:
Vi trur på éin Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synleg og usynleg.

Vi trur på éin Herre, Jesus kristus, Guds einborne Son, fødd av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, fødd, ikkje skapt, av same vesen som Faderen. Ved han er alt skapt. For oss menneske og til vår frelse steig han ned frå himmelen, og ved Den heilage ande og av Maria møy vart han menneske av kjøt og blod. Han vart krossfest for oss under Pontius Pilatus, leid og vart gravlagd, stod opp tredje dagen etter Skriftene og fór opp til himmelen, sit ved høgre handa åt Faderen, skal koma att i herlegdom for å døma levande og døde, og hans rike skal vera utan ende.

Vi trur på Den heilage ande, som er Herre og gjer levande, som går ut frå Faderen og Sonen, som vert tilbeden og æra saman med Faderen og Sonen og som har tala gjennom profetane. Vi tru på éi heilag, allmenn og apostolisk kyrkje. Vi vedkjenner éin dåp til forlating for syndene og ser fram til oppstoda av dei døde og eit liv i den komande verda. Amen.

 

 

SALME 204

Han er oppstanden. Halleluja!
Lov ham og pris ham! Halleluja!
Jesus, vår Frelser, lenkene brøt.
Han har beseiret mørke og død.

Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn, han som gir syndere livet igjen!
Halleluja! Vi skyldfrie er,
Halleluja! Vår Jesus er her!

Tre dager dødens fange han var før han stod opp og seiren var klar. Tvers gjennom gravens stengsel han gikk. Frelse og fred ved Jesus vi fikk.

Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn, han som gir syndere livet igjen!
Halleluja! Vi skyldfrie er,
Halleluja! Vår Jesus er her!

Engelen ropte: Frykt ikke mer! Han som du søker, er ikke her. Se, der er stedet hvor han ble lagt. Han har stått opp – som selv han har sagt.

Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn, han som gir syndere livet igjen!
Halleluja! Vi skyldfrie er,
Halleluja! Vår Jesus er her!

Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant, da livet han gav, gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred han alle vil gi.

Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn, han som gir syndere livet igjen!
Halleluja! Vi skyldfrie er,
Halleluja! Vår Jesus er her!

 

 

FREDSLITANIET 982.2


Liturg: Vi bed om velsigning.
Velsigna vere ditt rike, Fader, Son og heilag Ande, no og alltid og i all æve.
Alle: Amen
Liturg: Lat oss be i fred til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: Om fred frå det høge og frelse for vår sjel, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: Om fred i heile verda, om samhald i Guds heilage kyrkje, og om einskap av alle, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: For dette heilage huset og for dei som stig inn i det med tru, vørdnad og gudsfrykt, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: For heile guds folk, for alle tenarane i kyrkja vår, for prestane våre og biskopen vår, Halvor, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: For denne bygda og for alle land og stader, og for dei truande som bur der, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: Om tenleg vêr, om rikeleg grøde på jorda og om fredelege tider, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: For dei som ferdast til sjøs, på land og i lufta, for dei sjuke og dei som lid, for fangar og deira frelse, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: At vi må bli fridde frå all trengsle, vreide, naud og fare, lat oss be til Herren.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: Hjelp oss, frels oss, miskunna deg over oss og verna oss, Herre, i din nåde.
Alle: Herre, miskunna deg.
Liturg: Lat oss koma i hug dei som var trugne heilt til døden, så vi overgjev oss sjølve og kvarandre og livet vårt til Herren Jesus Kristus.
Alle: Ja, til deg vår Herre.
Liturg: For sigeren, æra og makta tilhøyrer deg, Fader, Son og Heilag Ande, no og alltid i all æve.
Alle: Amen.

 


VÅR FAR

Vår Far i himmelen. Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød, og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve. Amen.

 


SALME 197

Deg være ære. Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, Se en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.

Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her! Pris ham alle tunger, Kristus Herre er!

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.

Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, seier er hans vei, evig skal han regjere, aldri frykter jeg.

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.

 

 

VELSIGNINGA

EdvardVelsignelseKlippet.JPG


Liturg: Lat oss prisa Herren.
Kyrkjelyd: Gud vere lova.
Halleluja, Halleluja, Halleluja.
Liturg:
Herren velsigne deg og vare deg. Herren late sitt andlet lysa over deg og vere deg nådig. Herren lyfte sitt åsyn på deg og gje deg fred. †
Kyrkjelyd: Amen. Amen. Amen.

 


POSTLUDIUM

Marcel Dupré (1886-1971): Preludium i H-dur

 

AltertavleNesheimRett.jpg

Altertavla i Nesheim kyrkje.

 

KUNNGJERING
Det er mogeleg å vippsa eit takkeoffer. Søndagens føremål er Fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp. De kan nytta VIPPS for Nesheim sokn: 548798, eller Bergsdalen sokn: 552521. Merk med offer til Fasteaksjonen. Elles er det Digital Fasteaksjon fram til påske. Me reknar med å fortsette med slike gudstenester óg i tida framover så lenge det er naudsynt grunna korona. Følg og med på nettkonserter som organistane legger ut og opplegg for borna. Me har og lagt inn ei teikning som kan leggjast over på eigen maskin som borna kan fargeleggje. Kos deko no med ei god kopp kaffe og kanskje eit deilig påskeegg eller kake.
FORTSATT GOD PÅSKE!

 

Liturg Sokneprest  Edvard Bø.

Organist  Ruben Gjertsen. Musikken vart spelt inn i Dale kyrkje.

Kyrkjetener Ottar Dalseid deltek også med sang.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"