Mulighet for deltakelse
Brudeparet kan være aktivt med i planlegging og gjennomføring av vigselsseremonien. Dette gjelder både prosesjonen, val av skriftstader, salmar og musikk og eventuelt tenning av ljos. Dessuten kan dei vera med på å bestemma ramma rundt ekteskapsløftet, overrekkelsen av ringar og forbønnen for brudeparet.Det er også mogleg med kulturelle innslag som understreker brudeparets bakgrunn. All planlegging må skje i samarbeid med prest og organist/kantor. Desse har ansvaret for å godkjenna innholdet i seremonien. Viss den eine part tilhøyrer eit anna trusamfunn enn Den norske kyrkje, kan biskopen godkjenne at ein frå vedkommande trusamfunn deltar ved vigselen.
Pynting av kyrkjerommet
Ofte er det fleire vigslar i same kyrkje samme dag. På kyrkjekontoret kan ein få oppgjeven kven andre som skal ha bryllaup slik at man kan ta kontakt og snakke om pyntinga. Avtale om tidspunkt for pynting skjer til den kyrkjetjenaren som er på arbeid den aktuelle dagen.Val av musikkOrganisten har ansvar for å godkjenne musikken som skal brukes ved vigselen. Viss brudeparet har ynskje om spesiell prosesjonsmusikk eller andre song/musikkinnslag er det viktig å ta kontakt i god tid med den organisten som kyrkjekontoret oppgjev. Dette gjelder både godkjenning av musikkinnslag og tidspunkt for øving. Vær oppmerksom på at det sommerstid brukes ein del vikarar for dei faste organistane.
Brudeparets entre
Skikken frå storfamiliesamfunnet med at far kjem opp kyrkjegolvet for å "overlevera" si dotter til ein ny familie, lever fortsatt. Nokon stader er det tradisjon at brudeparet går inn saman. Dette er den gamle kyrkjelege ordninga og eit uttrykk for at dei to sjølv kom til kyrkja for å ordne det formelle knytta til det å stifte eigen familie.
Prosesjon
Skal det være brudepiker og brudesvenner i prosesjonen må dette avklares på forhånd. Det er også anledning til å ha ein større prosesjon med forlovere og prest. Prosesjonen skal ende ved alteret. Det må også avtales om både brudepar, foreldre og forlovere skal sitte på egne stoler framme foran alterringen.Før utgangsprosesjonen går presten ut av alterringen og gratulerer brudeparet, forlovere og foreldre. Brudeparet går først i utgangsprosesjonen, deretter brudepiker og svenner så forlovere og foreldre og til slutt resten av gjestene.
Skriftlesning, salmer og taler
Den fyrste delen av vigselen er den spesifikt kyrkjeleg. Etter prosesjon og velkomstord er det ein felles salme og/eller solosang før skriftlesninga og tale. Familie og venner som ynskjer å delta i seremonien kan for eksempel lesa frå Bibelen. Etter talen er det gjerne ein salme eller eit musikkinnslag før sjølve vigselshandlingen.EkteskapsløfteneBrudeparet kan velge mellom to ulike måtar å avlegge ekteskapsløfte på. Den tradisjonelle måten er at presten stiller to spørsmål til kvar av brudefolkene og dei så svarar ja. Den andre måten er at brudefolkene sjølv fremseier ekteskapsløftene ved å gjenta etter presten: Eg tar deg NN til min ektefelle. Eg vil elske og ære deg, og bli trufast hjå deg i gode og onde dager, inntil døden skiller oss.
Ringene
Det er mogeleg for brudeparet å gje kvarandre ringer under vigselen. Da skjer overrekkelsen etter at prestene har sagt: "Gje nå kvarandre ringane, som dykk skal bære til teikn på løftet om truskap". Alternativt kan brud og brudgom gjenta følgende etter presten: NN, eg gjev deg denne ring som eit teikn på mitt løfte om kjærleik og truskap.Forbønn for brudeparetForbønnen kjem like etter vielsen. Brudeparet går fram til alterringen og kneler mens presten legger hånden på hodene deres. I tillegg til presten kan også nokon av gjestene være med og be for brudeparet. Det er mogeleg å velgje mellom ulike bønner eller be ein bønn som brudeparet sjølv har vært med på å utforme. Saman med bønnene kan det tennes lys og synges ein bønesalme. Etter forbønnen ber alle Fader Vår.