Bønn og forbønn

Ved starten av gudstjenesten og etter prekenen er det bønn og forbønn i gudstjenesten.

Samlingsbønn
Samlingsbønnen er menighetens bønn til Gud om at han må åpne vårt sinn og hjerte slik at vi kan ta imot det han vil gi oss. Samlingsbønnen som brukes i dag er en variant av klokkerbønnen som ble innført i 1685.

Kirkemøtet vedtok i 2014 «Dagens bønn» (kollektbønn) for alle 83 kirkeårsdager på bokmål og på nynorsk. Dagens bønn sammenfatter hovedbudskapet for den enkelte kirkeårsdag og avsluttes med en lovprisning av den treenige Gud.

Syndsbekjennelse
Syndsbekjennelsen er en bønn om tilgivelse for våre synder – både egne handlinger og fellesskapets frafall fra Gud. Syndsbekjennelsen er relativt ny i gudstjenesten og kom inn på begynnelsen av 1900-tallet. Noen menigheter lar den komme i forbindelse med forbønnen.

Kyrie
Kyrie eleison er gresk og betyr «Herre, har barmhjertighet med meg», eller mer forenklet: «Herre, hjelp meg». Ordene er hentet fra den blinde Bartimeus som roper dette for å fange Jesu oppmerksomhet (Mark 10,46). I gudstjenesten er dette menighetens felles rop og bønn til Gud om at han må komme nær og hjelpe oss til å leve gode liv i samsvar med hans vilje.

Gloria
Gloria er latin og betyr ære. Gloria er en lovsang som kommer som et svar på Kyrie: Vi roper til Gud, og tror at han hører oss og kommer til oss, derfor vil vi takke ham for det med lovsang. Ordene som synges er de samme som englene sang på Betlehemsmarken da Jesus ble født (Luk 2,14)

Forbønn
Det bes mange bønner i løpet av en gudstjeneste, men forbønnen er den mest omfattende. Dette leddet kalles også «Bønn for kirken og verden» og har gjerne faste formuleringer som brukes hver søndag. Det bes for mennesker, jorda, menigheten og andre tema. Bønnen har gjerne flere ledd, og menigheten synger/sier korte svar mellom hvert ledd. Forbønnen fungerer som et bindeledd mellom ordets del og bordets del i gudstjenesten.