Svar:
For flere hundre år siden ble den kristne kirke i Europa delt i flere ulike kirkesamfunn. Dette skapte uroligheter i samfunnet. For å få slutt på urolighetene ble det bestemt at alle i et fyrstedømme skulle stille seg bak samme religion som fyrsten deres hadde. Det ble fastsatt én offentlig religion for å skape enhet og tilhørighet, og for å skape ro og orden. Stat og religion skulle bindes sammen. Dette ble vanlig i mange land, også i Danmark/Norge. Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, ble det skrevet ned i den at kongeriket Norge skulle ha kristendom som offentlig religion.
I 2012 endret Stortinget grunnloven slik at Norge ikke lenger har noen offentlig religion. Den norske kirke kan derfor ikke lenger betegnes «statskirken».
En kristen kirke kan være organisert på mange ulike måter. Kirken lever dessuten under svært forskjellige rammebetingelser i ulike land. Uansett hva man assosierer med ordet «kirke», er kirken knyttet til kristen tro: den er til på grunn av troen på Jesus Kristus, og bidrar til at denne troen formidles og videreføres.
I Norge i dag har vi religionsfrihet. Ingen blir tvunget inn i en religion.