Jesus har alltid vakt oppsikt. Han har alltid vært en som folk har hatt meninger om. Vi ser det allerede på hans egen tid, slik for eksempel Markus skildrer det: Jesus og disiplene dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?» De svarte: «Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre en av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» (Mark 8, 27-29) Jesus var en helt spesiell mann. Han sa ting folk la merke til. Mange syntes det var klokt, andre ble rasende av det. Og noen lurte sikkert på hva han mente. Attpåtil gjorde han en rekke ekstraordinære ting. Det skjedde stadig noe rundt han, og folk fulgte etter han. Alt dette gjorde at det ble mye snakk om hvem han var. Og folk ga forskjellige svar: En profet, en vis mann, en de hadde ventet på. Og slik er det i dag også. Veldig mange har et forhold til Jesus. De erkjenner at han har levd. En del synes han sa mye klokt, at han var en læremester som er verdt å lytte til. Andre igjen holder han for et godt menneske – en som ikke bare sa lure ting, men som levde det ut, og er verdt å lære av. I teksten fra Markus ser vi at Jesus spør disiplene hvem de tror han er. Og da sier Peter at han er Messias. Det betyr at han er den jødene ventet på – den Gud skulle sende. Det som gjør Jesus veldig viktig for en del mennesker, er at de tror nettopp det: Jesus er Guds Sønn. Han er den Gud sendte for å frelse verden. Noen mennesker har det som grunnlag for livet sitt. Og da blir Jesus veldig viktig.