Kirkemøtet 6.-12. april drøftet saken "Religionsmøte og dialog". Denne saken handler om Den norske kirkes selvforståelse og rolle i mangfoldssamfunnet.
Professor Bård Mæland som representerer Misjonshøyskolen på Kirkemøtet, sa blant annet dette under debatten om denne saken:
- Man kan fristes til å se på dette som en hyggelig sak som vi kan smykke oss med. Men dette er alvor. Dette er blant de mest krevende teologiske sakene vi har.
Utgangspunktet er at mangfoldet på tros- og livssynsfeltet er større og synligere enn noen gang tidligere. Den norske kirke er ikke lenger en statskirke, og kirken må fortolke sin nye i et flerkulturelt og livssynsåpent samfunn med en stat uten religiøs preferanse.
Kirkemøtet ber Kirkerådet og bispedømmerådene arbeide for flere dialogsentre i bispedømmene. Kirkemøtet ønsker at dette skal skje i samarbeid med andre lokale, regionale og nasjonale partnere.
I kommentarene fra kirkemøtekomiteen som forberedte saken på Kirkemøtet, pekes det på at tros- og livssynsdialogen kan være med på å forebygge fremmedfrykt.
- Noen er redde for hva islam gjør med det norske samfunn, hvordan flyktningsituasjonen vil utvikle seg og hva ekstreme holdninger kan føre til. Komiteen finner at disse temaene må løftes fram og arbeides videre med, heter det fra kirkemøtekomiteen.
I vedtaket fra Kirkemøtet trekkes dialog-temaet inn i arbeidet med endringer i stat-kirke-relasjonen:
- Kirkemøtet ber om at perspektivene i denne saken blir tatt med i arbeidet med ny kirkeordning slik at nyordningen setter oss i stand til å være luthersk kirke i et økumenisk fellesskap i et flerreligiøst og livssynsåpent samfunn. Reformasjonsjubileet i 2017 gir oss en unik mulighet til å reflektere over dette sammen med andre.
- På sitt møte i februar 2016, ga Bispemøtet ut den pastorale veiledningen "Religionsmøtet ved kirkelige handlinger".
- Se også vedtak i sak UKM 05/15 Religionsdialog fra Ungdommens kirkemøte 2005