Kirken bidrar med flere milliarder på kulturfeltet

– Den norske kirke er en landsdekkende kulturaktør med bygg, kunst, instrumenter, musikere, formidlere og frivillige. Det er spennende å for første gang se hva dette er verdt i kroner og øre for det norske samfunnet.

Det sier Harald Hegstad, leder i Kirkerådet etter at en fersk rapport om folkekirkens verdiskapning på kulturfeltet offentliggjort torsdag. 

Den norske kirkes samfunnsøkonomiske bidrag til kultur og kulturarv er tallfestet til 4,3 milliarder kroner årlig. Hegstad mener rapporten viser hvilken rolle kirken har som kulturaktør:

– Kunst, musikk og kultur er viktige elementer i et lokalsamfunn. De skaper fellesskap, tilhørighet og beveger noe i mennesker. Denne rapporten løfter frem det store arbeidet som skjer i landets menigheter og kirkebygg og får frem kirkens rolle som formidler og kulturaktør i lokalsamfunnet.

Kirken gjør kultur tilgjengelig for flere

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) deltok på lanseringen av rapporten. Hun sa blant annet at rapporten viser at det er en god investering å bruke offentlige penger på Den norske kirke, og at kirken er utrolig viktig for kultur og kulturarv, opplevelser, arbeidsplasser og arktiekter over hele Norge.

– Denne rapporten viser merverdien samfunnet kan få ved å samarbeide bredt med kirker over alt i landet. Den statfester noe som vi egentlig alle vet, at Den norske kirke er et trossamfunn, men den er også mer enn det. Denne merverdien må vi synliggjøre og løfte fram i den offentlige debatten, blant annet når det gjelder finanisering av Den norske kirke og trossamfunn, sa ministeren.

Toppe er også opptatt av at kirken er en arena for kultur som er tilgjengelig for flere.

– Hva er vel en kirke uten kultur og musikk? Mange forbinder kirkebyggene med musikk og noe mer. Når kirken tilbyr kulturaktiviteter som er gratis eller rimelige, kan flere delta. Det er også et politisk mål at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, avslutter barne- og familieminister Kjersti Toppe. 

Trykk her for å åpne rapporten (pdf)

En tiendedel av statens kulturbudsjett

Rambøll Management Consulting har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Den norske kirkes bidrag innen kultur og kulturarv. Det er første gang en slik rapport har blitt utarbeidet.

Av den totale verdiskapningen på 4,3 milliarder kroner, utgjør kirkebygg 3,3 milliarder og kirkens øvrige kulturvirksomhet rundt 1 milliard hvert år.

– Når vi vet at statsbudsjettet i 2022 satte av totalt 10 milliarder til kulturformål generelt, er det interessant at verdiskapningen av kirkens kulturaktiviteter tilsvarer en tiendedel av dette, påpeker Hegstad.

Rapporten omfatter både musikk, språk, litteratur, samisk kulturliv, bygg, arkitektur, visuell kunst, turisme og kulturfrivillighet.

Jon Martin Sjøvold i Rambøll Management Consulting forklarer at de økonomiske beløpene i rapporten kan være høyere:

– Rapporten bruker både kvalitative og kvantitative metoder for å gjøre beregningene. Flere av tallene er usikre og summen på 4,3 milliarder kroner årlig er derfor et konservativt anslag. Vi har heller ikke sett på ringvirkninger, så det er grunn til å tro at det reelle tallet er høyere.

Verdsettingen oppsummeres i rapporten slik:

Rapporten har også vurdert samisk kultur og kulturarv. Det er ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere dette økonomisk, og derfor er det gjort en kvalitativ vurdering av dette. På en skala fra 1 til 9, der 9 er det mest positive, blir kirkens arbeid med samisk kultur og kulturarv vurdert til 7.

Fakta om rapporten:

• Utarbeidet av Rambøll Management Counsulting på oppdrag fra Kirkerådet, bestilt i mai 2023 og levert i november 2024.
• Rapporten bygger på både kvantitativ og kvalitativ verdisetting. I tillegg inneholder rapporten historier fra seks ulike menigheter for å illustrere tallene.
• Tar for seg datagrunnlag fra 2019 og 2022, og beregningene baserer seg på et fiktivt år med utgangspunkt i gjennomsnitt mellom 2019 og 2022.
• Omfatter ikke kirkens gudstjenestelige og diakonale virksomhet, bare kulturvirksomhet i kirken og Den norske kirkes ansvar for kulturarv
• Rapporten måler kun de direkte verdiene, ikke indirekte verdier, effekter over tid og ringvirkninger
• Tallene viser verdier som skapes årlig, og dermed er for eksempel ikke eksisterende kirkebygg, kunst og musikk en del av beregningene.

Harald Hegstad, leder i Kirkerådet og Kjersti Toppe, barne- og familieminister, i Fagerborg kirke der rapporten ble presentert 14. november 2024. (Foto: Kirkerådet)