Diakon, kantor, kateket og prest

Medarbeiderne i fire av stillingene i kirken blir vigslet til tjenesten. Se korte filmer om disse stillingene.

Hva gjør en prest?
Å være prest byr på en spennende kombinasjon av faglig arbeid og arbeid nært mennesker. Prester møter mennesker i alle aldre som søker til kirken i sorg og glede. Hver uke arbeider prester med forkynnelse og undervisning som krever konsentrert og skapende arbeid med bibeltekster, samfunnsutfordringer og eksistensielle spørsmål. Presten leder forberedelse og gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger som dåp, vielser og begravelser. Dette forberedes i samarbeid med kirkemusikere, andre ansatte og frivillige i menigheten. Prestene samarbeider også bredt med ansatte og frivillige i råd og utvalg, i trosopplæring og i menighetslivet ellers. Ikke alle prester har lokalmenigheten som sin arbeidsplass. Det finnes også sjømannsprester, studentprester, sykehusprester, fengselsprester, misjonsprester og prester som jobber i Forsvaret og i frivillige organisasjoner.

Hva kreves for å bli prest?
For å bli prest må du ta profesjonsstudiet i teologi eller tilsvarende. Profesjonsstudiet inneholder både teoretiske og praktisk-teologiske fag, tar seks år og gir til sammen 360 studiepoeng.

 

Hva gjør en kateket?
Kateketen leder undervisningen i menigheten. På vegne av menighetsrådet skal kateketen utvikle, innarbeide, og sammen med andre tilsatte drive menighetens pedagogiske arbeid blant barn, unge og voksne. Hun eller han skal legge til rette for gode møtesteder for ungdom og gi mulighet for godt felleskap og gode relasjoner. Kateketen rekrutterer og veileder frivillige medarbeidere, og sørger for at ungdomsledere og andre får den opplæringen de trenger. Kateketen har liturgiske funksjoner i forbindelse med gudstjenester knyttet til undervisningstjenesten og legger til rette for barn, unge og andre gruppers deltagelse i gudstjenester. Kateketen har ansvar for skole/kirke og barnehage/kirke kontakten, og samarbeider for øvrig med andre aktuelle instanser innenfor barne og ungdomsarbeidet i det området hvor han eller hun arbeider.

Hva kreves for å bli kateket?
For å bli kateket trenger du en mastergrad med fordypning i kristendomskunnskap, pedagogikk/ kateketikk og praktisk kirkelige fag. Utdanningen tar som regel fem år og kan settes sammen med utdanning fra utdanningsinstitusjoner flere steder i landet. Utdanningen godkjennes av Kirkerådet. Sjekk evt med Kirkerådet for informasjon om hva du trenger.
Trosopplæringsreformen har ført til at mange flere enn kateketer jobber med barne- og ungdomsarbeid. Det brukes ulike stillingsbeskrivelser om disse, og det kreves ulik kompetanse for stillingene innen et bredt trosopplæringsfelt.

 

Hva gjør en kirkemusiker?
Kirkemusiker er en samlebetegnelse for kantor og organist. Kirkemusikeren er menighetens utøvende musiker og leder det kirkemusikalske arbeidet. Sammen med prest og frivillige forbereder kirkemusikeren gudstjenestene og kirkelige handlinger og er musikalsk ansvarlig for disse.  I tillegg leder kirkemusikeren mange steder kor, vokal- eller instrumentalgrupper og deltar ved ulike arrangementer i menigheten og i lokalmiljøet. Kirkemusikeren kan også ha oppgaver med å planlegge, arrangere og gjennomføre konserter, gjerne med stor bredde av medvirkende og samarbeidspartnere. Svært mange kirkemusikere arbeider i deltidsstillinger i kirken, mange i kombinasjon med annen pedagogisk eller utøvende virksomhet. Kirkemusikeren kan også ha elever i orgelspill eller andre instrumenter.

Hva kreves for å bli kantor?
Kirkemøtet har vedtatt tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kantor i tråd med Den norske kirkes primære ønske om kirkemusikere med høyest mulig faglig kompetanse.
For å bli kantor må du ha fire års kirkemusikkutdanning (240 sp). Som alternativ kreves tre års grunnutdanning i kirkemusikk (180 sp) samt tillegg i musikk, kristendomskunnskap, kirkefag, pedagogikk eller diakoni tilsvarende 60 sp. Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som kantor.
Det er ulik kompetanse blant kirkemusikerne, og lønnssystemet er kompetansebasert. Ved tilsetting og opprykk tas det i første rekke hensyn til søkernes kvalifikasjoner. Med kvalifikasjoner menes teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen.
Fram til Kirkemøtet i 2015 har yrkestittelen kantor vært forbeholdt en kirkemusiker med minimum fire års bachelorutdanning i kirkemusikk eller alternative utdanninger som godkjennes i forhold til de omtalte kriterier nevnt over. Kirkemusikere med utdanning av lavere grad enn kantor har tidligere hatt benevnelsen organist. Kirkemøtets vedtak i 2015 i saken om vigsling og tjenestedrakt for kantorer innebærer en endring av dette. En nyutdannet kirkemusiker som oppfyller kravene til kantor vil heretter bare kunne bruke denne tittelen dersom vedkommende blir vigslet. Tilsvarende vil en nyutdannet kirkemusiker med tilsvarende kompetanse kalles organist dersom denne ikke vigsles. Yrkestittelen organist vil dermed ikke lenger være ensbetydende med lavere utdanning enn kantor. De som hadde tittelen kantor før vedtaket i 2015 beholder tittelen.

 

Kva gjer ein diakon?
Diakonen leier omsorgs- og sosialarbeidet i kyrkja i samarbeid med andre løna og uløna medarbeidarar. Målet med arbeidet til diakonen er å arbeide til det beste for kvart einskild menneske, kyrkje og lokalmiljø, nasjonalt og internasjonalt, i samarbeid med offentlege, frivillige og andre aktuelle instansar.
Oppgåvene vil variere ut frå det ein ser trong for på kvar stad, og dei oppgåver den einskilde kyrkjelyd har bestemt seg for å satse på i sin diakoniplan. Diakonalt arbeid kan omfatte alt frå babysong, leksehjelp og samlivskurs til ungdomsdiakoni, arbeid blant flyktningar, omsorg for eldre og tiltak for integrering og fellesskaps-bygging. Det kan vere enkeltmenneske som treng hjelp til å meistre livet, eller grupper som treng støtte. Solidaritet i lokalsamfunnet og over landegrenser og fokus på vern om skaparverket, «grøn diakoni», høyrer også med til diakonen sitt kall og oppgåve. Gudstenesta er kjernen i tenesta, og diakonen har liturgiske oppgåver der.

Kva vert kravd for å bli diakon?
For å bli diakon er det krav om master i diakoni som byggjer på ein bachelor i helsefag, sosialfag eller pedagogikk. Dette er ei utdanning som til saman tek fem år og som gjev 300 studiepoeng.