Verdier i mangfoldsamfunnet
Forord av biskop Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses
Grunnlovsfeiringen satte preg på 2014. Vårt samfunns felles verdier fikk stor oppmerksomhet. Vi erkjenner at vår kristne og humanistiske arv både forplikter og utfordrer. Historien bekrefter hvordan fellesskapet til ulike tider har forstått og forholdt seg til verdiene på nytt, og i løpet av 200 år er også vår grunnlov endret og fornyet.
Å tolke begreper som menneskeverd, frihet, demokrati og ytringsfrihet skaper ikke bare debatt. Det rører også ved hvilke verdier som er grunnleggende for fellesskapet og som vi vil vedstå oss og kjempe for. Fra enhetskulturen i 1814 er Norge blitt til et mangfoldsamfunn. Det betyr at ulike religioner og livssyn må finne sin plass og gis rom i et pluralistisk fellesskap. For Den norske kirke er det viktig å stå frem og kjempe for alle menneskers rett til å tro og ytre seg og slik bidra til et livsynsåpent samfunn.
Kirken selv fremstår også mer mangfoldig enn for 200 år siden. Teologiske strømninger, fromhetstradisjoner og samfunnsengasjement avspeiler en kirke som ikke kan reduseres til et meningsfellesskap. I kirken er det rom for mange meninger - ulike og motstridende - og den kan ikke være et meningsfelleskap. Den er et trosfellesskap med sentrum i troen på den treenige Gud som viser sitt ansikt i Jesus Kristus.
I kirkens historie har enheten blitt utfordret. For Bispemøtet var det svært viktig å fastholde kirkens enhet tross ulike konklusjoner om likekjønnet samliv og ekteskapsforståelsen. Det er av stor betydning at dette fikk tilslutning fra Kirkemøtet. Det gir føringer for videre samtaler som fortsatt må føres i kirken vår og som vil påvirke kirkens omdømme.
I året som har gått er det særlig to perspektiver i fortsettelsen av dette som vi har viet oppmerksomhet. Utfordringer knyttet til synkende dåpstall og svekket rekruttering til kirkelige stillinger har skapt bred kirkelig mobilisering. Vi erkjenner at disse oppgavene krever vår oppmerksomhet. Det er nødvendig og gledelig at kirkens ulike arbeidslag tar disse utfordringene på alvor, og gyver løs på dem med kraft og optimisme.
Grunnlovsjubileet ga også en viktig påminnelse om at vi ikke står alene, verken som menigheter, lokalsamfunn eller nasjon. Vi er en kirke i verden og har et spesielt ansvar for alle troende som er utsatt for forfølgelse og krenkelser i mange land. Blant dem er kristne i flertall. Det var svært lærerikt da vi i juni var vertskap for Hans Hellighet Pave Tawadros II av Alexandria fra den koptisk-ortodokse kirken i Egypt. Gjennom gudstjenester, samtaler og ulike møtepunkt fikk vi nærhet til en kirkeleder og en kirke som lever under svært krevende forhold. Det ble en berikende opplevelse av fellesskap, som understreket at enhet er noe annet enn geografiske grenser og kirketilhørighet.
Vi lever ikke under samme forhold, vi mener ikke det samme om alle verdier, men vi står sammen lokalt, nasjonalt og globalt i troen på den allmektige Gud.