Sammen i håp
Forord av biskop Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses
En evangelisk – luthersk kirke formidler Guds nåde, kjemper for rettferdighet og er mangfoldig. Dette skal feires og markeres i den fargerike globale lutherske kirkefamilien, også i vår kirke, i 2017. Det er 500 år siden Martin Luther slo opp 95 teser på kirkedøren i Slottskirken i Wittenberg.
Samtidig er Den norske kirke blitt tydelig skilt fra staten. Ansvaret for all virksomhet i kirken er nå lagt til kirkelige organer. Det gir anledning til refleksjon om hva det betyr å være evangelisk – luthersk kirke i dag.
Arven fra Martin Luther har satt dype spor først og fremst i kirken i Norge, men har også hatt uvurderlig betydning for utvikling av ulike deler av samfunnet.
Vi erkjenner på samme tid at deler av Luthers tankegods tar vi avstand fra som kirke i dag. Dette kommer tydelig til uttrykk i Bispemøtets uttalelse «Arven fra Luther og det jødiske folk».
Den økumeniske bønnegudstjenesten i Lund domkirke 31. oktober hadde tema: Sammen i håp. Den gav løfter om nye steg i fellesskapet mellom de lutherske kirker og den katolske kirke. I sin tale løftet pave Frans opp utfordringen fra Luther om at vi er frelst ved nåden alene og anerkjente lutherske kirkers bidrag til å gi Bibelen større plass i kirkens liv. Erkjennelsen av at det som knytter kirkene sammen, er større enn det som skiller, har ført til felles forpliktelse til å omtale hverandre positivt og arbeide for sterkere synlig fellesskap lokalt. Det har gitt en løfterik inngang til markeringen av 500 år for reformasjonen.
Ufattelige lidelser som følge av årelange krigshandlinger, maktspill og kynisme roper på barmhjertighet og handlekraft. Den verdensvide kirke står sammen med andre av god vilje for å lindre og bringer lys i mørket. Det er kirkens oppgave å tale tydelig om urett og krenkelse av menneskeverd. Det er kirkens kall å vise nestekjærlighet i handling og stå opp for de svake. Likegyldighet, fiendebilder og resignasjon truer engasjement og troen på at det nytter. Men kirken tror på en Herre som kom som lys i mørket. Mørket har ikke overvunnet det.
Han møter oss stadig med ordene:
Frykt ikke
Vi står sammen i håp.