Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Programbeskrivelse

Werner Jeanrond: Frelse nå!

Werner Jeanrond (f. 1955) er professor i teologi på Oxford University og leder av St. Benet´s Hall. Jeanrond er katolikk, opprinnelig fra Tyskland, men har hatt stillinger i Dublin, Lund og Glasgow. Han har skrevet en trebinds serie «Teologiska reflexioner» på svensk (1998-2012), «A Theology of Love» (2010) og arbeider for tiden med en bok med planlagt tittel «Reasons of Hope». I hovedforedraget på Teologidagene 2018 vil Jeanrond legge vekt på kristologiske tilnærminger til frelse, kjærlighet som eskatologisk kraft og håp som en kjærlighetspreget relasjon mellom mennesker, mellom mennesker og Gud, med Guds skaperverk og mellom meg og mitt framvoksende selv. Foredraget vil være på engelsk, men Jeanrond vil delta i den påfølgende samtalen på svensk.

Anders Runesson: Guds vrede og frelse i Matteusevangeliet

Anders Runesson (f. 1968) er professor i Det nye testamentet på Teologisk fakultet, UiO. Runesson ga i 2016 ut boka «Divine wrath and salvation in Matthew», som setter spørsmål ved etablerte teologiske forståelser om Guds dom og vrede i Matteusevangeliet. Den historiske analysen han gjennomfører kan få betydning for hvordan kirker i dag leser evangeliet.

De dødes oppstandelse

Mange mennesker forteller at kontakten med døde personer trøster dem og er en meningsfull del av deres liv. Dette er forestillinger som bryter med fundamentale oppfatninger i luthersk tradisjon.  Fra filosofisk og naturvitenskapelig hold argumenteres det mot at et liv etter døden er mulig. Hva skal kirken gjøre med at teologien og folks erfaringer ikke stemmer overens? Hva skal kirken si om døden og oppstandelsen i begravelser? Hvordan kan teologien tenke om livet etter døden på en måte som er forenelig med rasjonelle kriterier? Forskning på samtidserfaringer, luthersk ortodoksi og prekener, samt systematisk teologi vil legge til rette for en bred samtale om tematikken. 

Anne Austad, førsteamanuensis VID: Erfaringer av kontakt med døde.
Sivert Angel, førsteamanuensis TF : ‘Dere tørre ben’. Forkynnelse om legemets oppstandelse. 
Atle Ottesen Søvik, professor MF: Kan tro på liv etter døden forsvares rasjonelt?
 

Frigjøring og frelse 

Mens håpet om et evig liv der fremme har vært sentralt i tidligere tiders fromhet, gir tanken mindre resonans blant dagens mennesker. Teologiutviklingen det siste hundreåret, blant annet med innflytelsen fra frigjøringsteologien, har vektlagt frelsen som en frigjøring eller forandring som kan erfares i livet nå. Hvordan kan vi se sammenhengen mellom frigjøring og frelse i lys av nyere teologi?

Sturla Stålsett, professor MF: Satt fri – fra hva til hva? Refleksjoner om frelse som frigjøring i frigjøringsteologisk og luthersk perspektiv.
Knut Alfsvåg, professor VID: «Mitt rike er ikke av denne verden» - om den ubetingede benådningen og dens politiske implikasjoner
Birte Nordahl, stipendiat TF: Fri oss fra det onde! Refleksjoner omkring mobiliseringen av kjærlighetsteologi som frelse med utgangspunkt i to case: 22. juli og Donald Trump.

Frelse som økumenisk tema: Fra Bangkok til Arusha

Forståelsen av «frelse» var omdiskutert i økumenisk sammenheng på overgangen mellom 1960- og 1970-tallet. Det internasjonale misjonsrådets studieprogram «Salvation Today» i 1972 ble omstridt, og møtte sterke motreaksjoner fra evangelikalt hold. Studieprogrammet sto sentralt på Det internasjonale misjonsrådets konferanse i Bangkok 1972-1973. Debatten om frelsesforståelsen var medvirkende til dannelsen av den evangelikale Lausanne-bevegelsen i 1974, mens den i Norge bidro til å styrke kravet om at Den norske kirke skulle melde seg ut av Kirkenes Verdensråd. I år (8.-13. mars 2018) avholder Kirkenes verdensråds Commission on World Mission and Evangelism (tidligere Det internasjonale misjonsråd) igjen konferanse. Denne gangen i Arusha, Tanzania. Hva gikk brytningene i forståelsen av frelsen ut på den gangen? Hvor står den økumeniske samtalen om frelsen i dag? Dette kveldsprogrammet holdes i Gamle festsal, Universitetet i Oslo, Karl Johansgate, i samarbeid med Mellomkirkelig råd.

Tor B. Jørgensen, biskop emeritus
Beate Fagerli, seniorrådgiver i Mellomkirkelig råd
Knud Jørgensen, tidl. direktør i Areopagos og førsteamanuensis i Misjonsvitenskap ved MF

Samtalen ledes av Aud V. Tønnessen, dekan ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo

Den frelste kroppen

De bildene vi har av det oppstandne mennesket handler ikke bare om hva som skjer med oss når vi dør, men også om hvordan vi forestiller oss menneskelig fullkommenhet.  Flere bibeltekster forteller om kvinner og menn som blir friske fra sykdom, men ikke alle blir det. Sykdom fremstilles som noe en blir fri fra, og livet uten sykdom kan dermed bli normen for et godt liv. Hvordan oppleves helbredelsesfortellingene av mennesker som lever med sykdom og funksjonshemminger i dag? Kan vi tenke kjønn som del av den frelste kroppen også i det hinsidige? Hva er det oppstandne, og dermed fullkomne menneske? Ny forskning innenfor bibelvitenskap og systematisk teologi drøfter synet på kropp og frelse både i et nåtids- og et eskatologisk perspektiv.

Åste Dokka, forlagsredaktør Vårt Land forlag: Har vi kjønn i himmelen?
Anna Rebecca Solevåg, senterleder VID: Døve, blinde og lamme i Guds rike.

Tekstverksted: påsketekstene

Teologidagene munner ut i et verksted hvor vi ser frem mot påsken og dens prekentekster for Langfredag (John 18,1-19,42) og Første påskedag (Matt 28,1-10). Sammen med NT-forskeren og homiletikeren vil vi se på hvordan disse tekstene kan leses, tolkes og formidles i dag. Hvordan treffer ordene om Jesu død og oppstandelse vår virkelighet? Hvordan forkynner vi påskehøytidens budskap om frelse for mennesker i vår tid? Med arbeid i plenum og i grupper forbereder vi oss på prekenoppgavene som ligger foran.

Marianne Bjelland Kartzow, professor TF 
Fredrik Saxegaard, førsteamanuensis MF

Dåp og frelse

I denne bolken ønsker vi å belyse flere av de aktuelle debattene som angår dåp, bl. a. forholdet mellom dåpen som frelse og dåpen som takknemlighet for det nyfødte barnet. Vi har jo bak oss en revisjon av dåpsliturgien hvor både dette og andre problemstillinger ble diskutert. Samtidig går dåpstallene ned, og det utfordrer oss til en bevisst tenkning om hva vi vil med dåpen og en klar strategi for hvordan vi vil formidle dette.

Hans Austnaberg, professor VID: Dåpsforståing og dåpsformidling 
Kristin Graff-Kallevåg, postdoktor MF, Hva er god dåpsteologi?
Birgitte Lerheim, førsteamanuensis TF: Hvordan forstås og praktiseres fadderrollen?

Kontaktinformasjon for Bispemøtet

Besøksadresse:
Kirkens Hus, Rådhusgata 1-3, Oslo

Åpningstider resepsjon:
Mandag-fredag
kl. 08.30-15.30 (15.00)

Postadresse:
Bispemøtet
Postboks 799 Sentrum
0106 Oslo

E-post: bispemotet@kirken.no
Tlf: 23 08 13 90

Telefontider:
Mandag-fredag
kl. 09.00-15.00

Nettredaktør:
Hege Flo Øfstaas