Retningslinjer for stiftspraksis

I stiftspraksis skal deltakeren gjennom selvstendig utprøving få en dypere kjennskap til prestetjenesten i Den norske kirke. Stiftspraksis består av fem ukers vikartjeneste som menighetsprest, og skjer på̊ de vilkår som fremgår av tjenesteordning for biskoper § 10, annet ledd. Deltakeren mottar lønn og eventuelle godtgjøringer for tjenesten.

 

Stiftspraksis skjer ved at deltakeren engasjeres som vikar i det bispedømmet deltakeren er knyttet til gjennom Veien til vigsling. I særskilte tilfeller kan Bispemøtet godkjenne at stiftspraksis skjer i et annet bispedømme.

 

Deltakeren skal under stiftspraksis selv utføre gudstjenester og kasualia, og slik være til reell hjelp i menigheten. Stiftspraksis skjer på de vilkår som fremgår av tjenesteordningen for menighetsprester. Studenten har fridager ihht gjeldende lov- og avtaleverk for menighetsprester. Stiftspraksis skal normalt inneholde minimum tre gravferder, tre hovedgudstjenester og ett trosopplæringstiltak. Det er viktig at studentene får et tilfang av praksiserfaringer. Samtidig må ikke arbeidsbelastningen overgå det som er vanlig i en stilling som menighetsprest.

 

Det forutsettes at lærestedene har gitt nødvendig opplæring til slik prestetjeneste før stiftspraksis gjennomføres.

 

Stiftspraksis er et integrert element i den siste fasen av den praktisk-teologiske utdanningen som lærestedene gir og gjennomføres normalt i et studiesemester, eventuelt i nær tilknytning til et studiesemester.

 

Erfaringene fra stiftspraksis danner grunnlag både for samtalen deltakeren skal ha med biskopen under vigslingssamling 3, for refleksjon og for løpende skikkethetsvurdering knyttet til den avsluttende praktisk-teologiske utdanningen.

 

Gjennomføringen av stiftspraksis skjer i samarbeid mellom ulike parter, som alle har sine ansvarsområder.

 

a) godkjenner praksisveileder, etter forslag fra lærestedet, før vedkommende utpekes. Det skal legges til rette for at veileder får observert nødvendige gudstjenester og gravferder. Praksisveileder skal fortrinnsvis ha godkjent arbeidsveilederutdanning eller tilsvarende. Praksisveileder skal være en annen enn deltakerens nærmeste overordnede, og ikke være ansatt i menigheten der deltakeren har sin tjeneste.

b) gir, med hjemmel i tjenesteordning for biskoper § 10 annet ledd, deltakeren de nødvendige fullmakter til å forrette forordnede gudstjenester, dåp, nattverd og gravferd, og utpeker ansvarshavende prest.

c) utpeker nærmeste overordnede for deltakeren og setter nærmeste overordnede inn i oppgavene vedkommende har i studentens stiftspraksis. Så vidt mulig bør ansvarshavende prest og deltakerens nærmeste overordnede være samme person.

d) mottar praksisrapport utarbeidet av veileder og deltaker. Eventuelle tiltak på̊ grunnlag av praksisrapporten skjer i samråd med de involverte parter.

e) avtaler med deltakeren når O3-samlingen skal gjennomføres.

f) finner egnede menigheter for bispedømmets deltakere i stiftspraksis. Dette må̊ være klart senest tre uker før praksis starter, men helst i noe tid før.

g) informerer deltakerens nærmeste overordnede, menighetsrådet og fellesrådet for soknet hvor stiftspraksis skal skje, samt andre involverte i tjenestelinje dersom det er nødvendig.

h) ivaretar arbeidsgiveransvaret for deltakerne.

i) har ansvar for utgifter til lønn i henhold til gjeldende regulativ.

j) sørger for egnet bosted og dekker utgiftene til dette.

k) dekker deltakerens utgifter til reise til og fra praksisstedet, samt utgifter til tjenestereiser i løpet av perioden, inklusive reiser i forbindelse med veiledning. Dekning skjer etter rimeligste reisemåte.

l) sørger for å innhente barneomsorgsattest fra politiet.

 

a) er den som har det daglige oppfølgingsansvaret for deltakeren og er fortrinnsvis lokal sokneprest eller prost.

b) sørger for nødvendig tilrettelegging av deltakerens tjeneste, inkludert egnede kontorforhold og digitale tilganger.

c) setter opp plan for og gir nødvendige opplysninger om gjøremålene deltakeren skal utføre før praksis starter.

d) har ansvar for at deltakeren blir godt tatt imot, fører han/henne inn i menighetens liv og sørger for at han/hun blir kjent med stab og menighetsrådsleder.

e) har et selvstendig ansvar for å observere deltakeren i utførelsen av dennes oppgaver og i samarbeidsrelasjoner. I dette kan vedkommende hente inn tilbakemeldinger fra andre i stab og i menigheten som har observert eller samarbeidet med deltakeren. Dette vil danne grunnlag for svar på referansespørsmålene fra veileder, og bidraget inn i trepartssamtalen.

f) deltar sammen med deltaker og praksisveileder i «trepartssamtale» midtveis om tjenesten deltakeren har utført, og om hvordan deltakeren har fungert i samarbeidsrelasjoner. Ved behov kan det gjennomføres en ny trepartssamtale mot slutten av praksisperioden.

g) svarer på̊ referansespørsmål fra praksisveileder. Referansespørsmålene er nærmeste overordnedes bidrag til evalueringen av kandidaten. Skjema finnes på̊ kirken.no/vtv.

 

a) overværer normalt én av gudstjenestene og minst én av begravelsene som deltakeren forretter.

b) har én veiledning med deltakeren pr. uke. Veiledningen skal ha karakter av refleksjon over praksis, med utgangspunkt i deltakerens behov og ut fra læringskontrakten som skrives i forkant av praksis (se kap. 4.3).

c) innkaller deltakeren og deltakerens nærmeste overordnede til «trepartssamtale» om tjenesten deltakeren har utført, og om hvordan deltakeren har fungert i samarbeidsrelasjoner. «Trepartssamtalen» legges midtveis i praksisperioden og, ved spesielle behov, mot slutten av praksisperioden (se mal for samtalen på www.kirken.no/vtv)

d) forholder seg primært til praksisleder ved lærestedet når det gjelder behov for oppklaring og tilrettelegging av praksisveiledningen.

e) utarbeider, sammen med deltakeren, læringskontrakt og praksisrapport i samsvar med fastsatt veiledning og skjema. Praksisveileder har ansvar for å sende praksisrapporten og svar på referansespørsmål til biskopen.

f) Hvis utfordringer oppstår skal de straks tas opp med praksisleder, fortrinnsvis etter at de er drøftet med den aktuelle student. Utfordringene bør helst tas opp i første del av perioden av hensyn til studentens muligheter for oppfølging og utvikling.

g) legger referansespørsmål frem for studentens nærmeste overordnede og fyller ut referanseskjema. Dette gjøres i forkant av utarbeidelsen av praksisrapport.

 

a) utfører stiftspraksis i samsvar med arbeidsavtale og gjeldende regelverk for Veien til vigsling, inkl. taushetsplikt i tjenesten

b) står under biskopens tilsyn i praksisperioden.

c) retter seg etter nærmeste overordnede når det gjelder organisering og fordeling av arbeidet.

d) sørger for at bispedømmekontoret, nærmeste overordnede og praksisveileder får tilsendt oppdaterte personalopplysninger.

e) utarbeider, sammen med praksisveileder, læringskontrakt og praksisrapport i samsvar med fastsatt veiledning (se pkt. 4.3).

f) leverer praksisrapport og utfylte referansespørsmål til studiestedet innen gitt frist.

 

a) sørger for at deltakeren før stiftspraksis har fått nødvendig opplæring til å utføre selvstendig prestetjeneste. Ved behov ta initiativ til en trepartssamtale med deltaker og praksisveileder før praksisperioden for å avklare kompetansefelt deltakeren må jobbe spesielt med. Læringsmål som avklares i denne samtalen tas inn i læringskontrakten.

b) legger til rette ved særskilte behov (f. eks ved funksjonsnedsettelser). Dette skjer i nært samarbeid med bispedømmet.

c) foreslår praksisveileder i dialog med bispedømmekontoret/biskopen. Praksisveileder skal fortrinnsvis ha godkjent arbeidsveilederutdanning eller tilsvarende. Praksisveileder skal være en annen enn deltakerens nærmeste overordnede og ikke være ansatt i menigheten der deltakeren har sin tjeneste.

d) sørger for oppfølging og kursing av praksisveileder.

e) gir lønn og godtgjøring til praksisveileder etter satser som er bestemt av lærestedene.

f) dekker reiseutgifter for praksisveileder når denne overværer gudstjeneste(r) og gravferd(er) som deltakeren forretter, og når praksisveileder deltar i «trepartssamtalen» sammen med deltaker og hans/hennes nærmeste overordnede.

g) følger opp praksisrapporten som deltaker og praksisveileder utarbeider.

h) avgjør om praksis er bestått i henhold til institusjonens reglement og forskrifter for eksamen.

i) ved fare for stryk i praksis eller ved særskilt skikkethetsvurdering, sørger lærestedet for oppfølging i henhold til institusjonens rutiner ved slike tilfeller.

j) informerer biskopen dersom det ikke foreligger barneomsorgsattest på̊ deltaker(e).

 

 

Praksisveiledningen skal gi deltakeren mulighet til å reflektere over egen praksis i for- og etterkant av arbeidsoppgaver, og generelt reflektere over sin selvforståelse og -opplevelse som prest. Veiledning forutsetter et samarbeid mellom deltaker og praksisveileder, hvor deltakerens egne personlige målsettinger i veiledningskontrakten er et viktig utgangspunkt for læringen. Målsetningene er satt innenfor kompetanseområdene faglig kompetanse, praktiske yrkesferdigheter, sosial kompetanse, profesjonsetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse. Deltakeren må̊ på̊ forhånd tenke igjennom hva han/hun ønsker å utvikle eller bearbeide hos seg selv både når det gjelder kunnskap, ferdigheter og holdninger. Samtidig vil observasjoner fra veileder og tilbakemeldinger fra nærmeste overordnede og andre, som nærmeste overordnede legger fram i trepartssamtalen, bli trukket inn i veiledningen. Veiledningssamtalen setter deltakeren i sentrum, og skal ikke handle om praksisveileders egne erfaringer.

 

Veiledning i en kirkelig sammenheng forstås som en strukturert samtale om praksis. Veiledningen i stiftspraksis skal ta utgangspunkt i deltakerens situasjon, og stimulere til observasjon, refleksjon og bearbeiding av inntrykk og erfaringer. Veiledningen i stiftspraksis tar utgangspunkt både i veiledningsmodellen «arbeidsveiledning» (ABV), som deltakerne senere vil møte igjen som ansatt i kirken, og praksisveiledning slik han/hun kjenner den fra tidligere praksis i studiet.

 

Med praksisveiledning forstår vi en veiledning som har elementer av både opplæring og evaluering i tillegg til refleksjon over praksis.

 

Arbeidsveiledning har blitt definert på̊ følgende måte:

«Med arbeidsveiledning forstår vi en erfaringsorientert læring hvor den veiledede gis mulighet til å utvikle yrkesmessig og personlig identitet med tanke på̊ tjenesten og dens ulike relasjoner. Tyngdepunktet i veiledningen bør ligge i brytningen mellom person, yrkesutøvelse og teologi (særlig de identitetsdannende disipliner pastoral teologi, kateketikk, diakonikk). Det er de opplevde yrkesmessige forhold som skal være i fokus.» Deltakeren skal ha med seg en skriftlig eller muntlig fortelling fra praksis til veiledningssamtalen. Samtalene kan også̊ brukes til drøfting av mer allmenne personlige tema.

 

Deltakeren kan også̊ benytte sin veiledningstid til forberedelse av arbeidsoppgaver i form av førveiledning. Deltakeren kommer med en «handlingsplan» (salmeseddel, samtalemål, plan for konfirmanttime, behov for liturgiske øvelser) som drøftes/arbeides med sammen med praksis- veileder. Den som veiledes trekker konklusjonen om hva som bør endres i handlingsplanen på̊ bakgrunn av veiledningen. Handlingsplanen, med eventuelle endringer etter veiledningen, legger grunnen for handlingen. I etterkant sjekkes handlingen mot intensjonen, erfaringen oppsummeres og punkter til fortsatt bearbeiding og utvikling settes opp.

 

Veiledningstiden kan disponeres på̊ ulike måter etter forholdene. Normert veiledningstid er 18 timer, fordelt over hele praksisperioden og inkludert observasjon. Det legges opp til ett veiledningsmøte per uke, men dette kan økes dersom det er formålstjenlig.

 

Veiledningen skal i samsvar med beskrivelsen over, ha karakter av refleksjon over praksis, med utgangspunkt i deltakerens behov. Veileder skal i tillegg være til stede ved minst én av deltakerens gudstjenester og ved minst én begravelse, og erfaringer fra dette tas fram i veiledningen.

 

En veiledningstime midtveis i praksisperioden skal brukes til trepartssamtale mellom veileder, student og nærmeste overordnede. Tema for samtalen er tjenesten deltakeren har utført og hvordan deltakeren har fungert i samarbeidsrelasjoner.

 

Det påberegnes ekstra tid ved første og siste møte, med hensyn til at det her skal arbeides med veiledningskontrakt (se pkt. 5) og evaluering/rapportering.

 

Praksisveileder godtgjøres for medgått tid, inntil 18 timer pr. deltaker.

 

Praksisveiledningen innebærer en evaluering av deltakeren. Praksisveileder skal gi vurderinger og evalueringer tilbake til deltakeren i den hensikt at hun/han skal lære av det og forberedes til tjenesten.

 

Praksis kan underkjennes på̊ grunn av stort fravær eller dersom deltakeren på̊ det nåværende tidspunkt ansees ikke kvalifisert til prestetjeneste. Deltakeren vurderes etter kriterier fastsatt av det enkelte studiested. Det er lærestedene som godkjenner praksis som en del av deltakerens praktisk-teologiske utdanning. Det vises til de ulike lærestedenes studieplaner for nærmere kriterier for dette.

 

Praksisveileder skal ta kontakt med praksisleder ved lærestedet dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet eller hvis hen ser forhold som vil kunne skape betydelige problemer i arbeidet som prest. En slik melding skal normalt være drøftet med den aktuelle deltaker på forhånd. Deltakeren skal i samarbeid med praksisleder og lærestedet sette opp mål for egenutvikling eller læring som må̊ forventes oppfylt før deltakeren gis ny mulighet til å prøve seg i praksis.

 

Normalt skal en deltaker i stiftspraksis ha nødvendige ferdigheter for å utføre selvstendig tjeneste. Dersom lærested eller biskop er usikker på̊ om en deltaker har de nødvendige ferdighetene, kan deltakeren likevel etter særskilt avtale med bispedømmet få mulighet til å gjennomføre stiftspraksis. I et slikt tilfelle vil en måtte legge forholdene særskilt til rette for å sikre at både deltakerens og menighetens behov ivaretas. Dette kan for eksempel bety tettere kontakt med praksisveileder, veileder i samme menighet som man jobber i, mer oppfølging av nærmeste overordnede eller mindre selvstendig praksis.

Praksisveileder og deltaker setter i fellesskap opp en læringskontrakt for praksisperioden på̊ sitt første møte.

 

Deltakeren leverer tanker om punktene under til praksisveileder senest to dager før første møte. Når læringsmål for stiftspraksis skal formuleres i læringskontrakten, struktureres de iht. kompetanseområdene under. Ta utgangspunkt i to eller flere av kompetanseområdene når du formulerer dine læringsmål (eventuelle innspill fra lærestedet og relevante utfordringer du har fått i tidligere praksisperioder inkluderes her). Vær så konkret som mulig på hva du ønsker å arbeide med, utvikle eller lære om på hvert felt.

 

 

Faglig kompetanse forstås som teologisk kompetanse og eventuell annen kunnskap som er nyttig for framtidig tjeneste.

 

 

Praktiske yrkesferdigheter forstås som evnen til å forberede og gjennomføre relevante oppgaver, så som liturgiske handlinger, samtaler, undervisning og forkynnelse, på en forsvarlig måte.

 

 

Sosial kompetanse forstås her som adekvat opptreden overfor andre mennesker både i formelle og uformelle situasjoner og i samarbeids-relasjoner med ansatte og frivillige. Det innebærer også innsikt i hvordan egen væremåte, følelser og reaksjonsmønster preger møter med andre mennesker, samt at det er samsvar mellom studentens teori om hvordan møte mennesker og måten han/hun fremtrer.

 

 

Profesjonsetisk kompetanse forstås her som bevissthet omkring egen rolle, som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende tema som grensesetting, makt og sårbarhet.

 

 

Endrings- og utviklingskompetanse forstås her som evne og vilje til å motta andres perspektiv (inkludert være mottakelig for veiledning), til endring og læring og det å kunne forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra.

 

I praksisperioden vil student og praksisveileder sammen arbeide for at studenten skal få arbeidet med læringsmålene vedkommende har satt seg.

 

Praksisveileder forplikter seg til å følge opp det generelle veiledningsprogrammet slik det er beskrevet i plandokumentene, og de konkrete målsettinger som kandidaten har gjort veileder kjent med i forbindelse med inngåelse av avtalen. Læringskontrakten signeres av begge. Ferdig utfylt kontrakt er et fortrolig dokument som må oppbevares av veileder på en betryggende måte.

 

Studenten bruker gjeldende læringsplattform for å levere læringskontrakten digitalt (PDF) til sitt lærested.

 

Navn student:

 

Navn veileder:

 

Som praksisdeltaker vil jeg legge vekt på følgende læringsmål:

 

Som praksisveileder vil jeg følge opp:

 

Det generelle veiledningsprogrammet slik det er beskrevet i plandokumentene

De konkrete målsetninger som deltakeren har gjort veileder kjent med i forbindelse med inngåelsen av avtalen.

 

Sted:                                                                               Dato:

 

Deltakers underskrift:                                                 Praksisveileders underskrift:

 

I forbindelse med veiledningen skal deltaker og praksisveileder sammen utarbeide praksisrapport mot slutten av praksisperioden. Rapporten underskrives av begge og sendes umiddelbart til biskopen og lærestedet. Rapporten behandles konfidensielt og vil bli brukt som grunnlag for biskopens samtale og i den videre oppfølgingen av deltakeren i praktikumssemesteret. Skjema for rapport kan hentes på̊ Bispemøtets hjemmesider.

 

Før praksisrapporten utarbeides, skal praksisveileder gjennomføre en trepartssamtale med nærmeste overordnede og studenten. Skjema med overordnedes svar og studentens respons på̊ referansespørsmålene fylles ut av praksisveileder. Mal for trepartssamtalen og skjema for referansespørsmål finnes på Bispemøtets hjemmesider. Praksisveileder har ansvar for at skjemaet følger praksisrapporten til biskop. Studenten får kopi av skjemaet.

 

Dersom det er usikkerhet knyttet til studentens praksis, kan referansespørsmål også innhentes i forkant av trepartssamtalen.