Kirkebygg - delegasjon av myndighet etter kirkeloven § 21 (8.7)

Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til biskopene15. april 2000.

Innenfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets myndighet etter kirkeloven § 21 gis biskopene fullmakt til å godkjenne ombygging og utvidelse av kirke, og til å tillate bebyggelse nærmere enn 60 meter fra kirke i spredtbygd område. Med «ombygging» menes enhver endring i kirkens faste struktur som f.eks. nytt toalettanlegg, installasjon av sprinkleranlegg, nye vinduer, endring av galleri for tilpassning av nytt orgel og ommøblering/flytting av fast inventar som f.eks. benker, prekestol, alterring, alter og orgel. For kirker eldre enn 1850 og listeførte kirker bygget etter 1850 regnes også skifting av kledning som ombygging. Med «utvidelse» menes enhver form for tilbygg og påbygg. En rullestolrampe vil normalt anses som et tilbygg.

Før biskopen treffer vedtak i medhold av denne fullmakt skal saken forelegges Riksantikvaren til uttalelse dersom kirken er bygget før 1850 eller kirken er oppført på Riksantikvarens liste over særlig verneverdige kirker bygget etter 1850.

Biskopens vedtak i sak om ombygging og utvidelse av kirke og om bebyggelse nærmere enn 60 meter, kan påklages til Kirkedepartementet av kirkelig fellesråd og andre med rettslig klageinteresse. Biskopens vedtak vedrørende kirker som er bygget før 1850, eller er oppført på Riksantikvarens liste over særlig verneverdige kirker bygget etter 1850, kan Riksantikvaren påklage til Kirkedepartementet. Biskopen skal oversende til Riksantikvaren til orientering alle vedtak i medhold av kirkeloven § 21 vedrørende slike kirker.

Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet, og det er forbud mot inngrep etter kulturminneloven §§ 3 og 15 fjerde ledd. Riksantikvaren kan dessuten etter kulturminneloven § 15 frede kirker og kirkegårder eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, og kan også etter kulturminneloven § 19 frede et område rundt en fredet kirke eller kirkegård. I medhold av kulturminneloven § 20 kan Kongen frede et kulturmiljø for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. Fredningsvedtakene vil inneholde bestemmelser som forbyr eller på annen måte regulerer alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven kan påklages til Miljøverndepartementet. Ombygging eller utvidelse av fredede kirker krever etter dette både biskopens godkjenning etter kirkeloven og kulturminnemyndighetenes tillatelse etter kulturminneloven.

Det vises for øvrig til vedlagte rundskriv om forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Rundskrivet er nå under utsendelse til de aktuelle instanser. 1
Biskopene anbefales å forelegge de aktuelle saker for kirkedepartementets kirkekonsulent før det treffes vedtak. Departementet har utover det som her er anført ikke fastsatt særskilte saksbehandlingsregeler for slike saker. Det vil derfor være opp til den enkelte biskop å avgjøre om kirkebyggsaker for framtida ønskes framsendt gjennom prosten.