Den norske kirke engasjerer seg for en rausere og mer human asyl- og flyktningpolitikk. Slik politikk er verdipolitikk og angår menneskeverdet. Derfor angår det også kirken. Det er en grunnleggende kristen tanke både å være gjestfri og å engasjere seg for andre menneskers grunnleggende rettigheter. Mange menigheter og kirkelige ansatte møter asylsøkere og mennesker på flukt og blir kjent med historiene deres.Sentralkirkelige organ arbeider sjeldent med enkeltsaker, men engasjerer seg kontinuerlig i politisk og holdningsmessig arbeid knyttet til innvandringsspørsmål.
Den norske kirke og innvandringspolitikk
Den norske kirkes engasjement for innvandrere fulgte i kjølvannet av at Norge åpnet for økt arbeidsinnvandring på 1970-tallet. Kirken var raskt på banen og har siden dette forholdt seg aktivt til innvandringens muligheter og utfordringer. Det ble tidlig avgitt uttalelser fra Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og etter hvert også fra Kirkemøtet. I løpet av 1990-tallet var det kirkeasyl som fikk mest oppmerksomhet. I 2005 drøftet Kirkemøtet norsk innvandringspolitikk og vedtok det omfattende ressursdokumentet Når så vi deg fremmed og tok imot deg?
I 2012 vedtok Kirkemøtet en uttalelse om norsk asylpolitikk, hvor det blant annet oppfordres: La oss sammen vise at Norge ikke bare er et land med materiell rikdom – men mest av alt et samfunn med hjertevarme for vår neste.
Den norske kirke sentralt er særlig engasjert i følgende innvandringspolitiske felt:
- å jobbe for en raus og human asylpolitikk,
- rettigheter til papirløse innvandrere,
- økt rettssikkerhet for asylsøkere,
- asylbarns rettigheter,
- økt bosetting av flyktninger i kommunene,
- konvertitters rettigheter,
- forbedring av Utlendingsnemnda
CCME – Den europeisk-kirkelige migrasjonskommisjonen
Den norske kirke er medlem i Churches’ Commission for Migrants in Europe (CCME). Den økumeniske kommisjonen består av protestantiske, anglikanske og ortodokse kirker over hele Europa. CCME har hovedkontor i Brussels og arbeider på vegne av kirkene med asyl- og innvandringsspørsmål, integrering, Romfolk-spørsmål og minoriteters rettigheter inn mot de ulike EU-institusjonene.