1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg ønsker å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet i en tid hvor utforming av ny kirkeordning og utformingen av fremtidens kirke er på dagsorden. Jeg vil være med å skape en åpen og demokratisk kirke, hvor teologisk kompetanse er vektlagt i styringsstrukturen.
Mine hjertesaker er trosopplæring gjerne da i tilknytning til gudstjenesten, jeg er særlig opptatt av å få til MILK-kurs og ledertrening for ungdom, rekrutering av prester i bispedømmet, arbeid blant unge voksne og omsorg for eldre og ved livets slutt.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Det er viktig at bispedømme legger vekt på å være et godt sted å arbeide, både når det gjelder lønn og arbeidsvilkår. Man må både være god til å ta vare på de som allerede arbeider her og vise hvilke spennende utfordringer kirken i bispedømmet står ovenfor til nye medarbeidere.
Jeg tror også det er viktig å satse på ungdomsarbeid og lederkurs for ungdom. Presten kan være en viktig person for å se og oppmuntre ungdom til å velge en kirkelig utdannelse.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Kirken bør være en viktig røst i samfunnet, som taler den svake part, og står opp for verdighet, rett og rettferdighet for grupper i samfunnet som er diskriminert eller marginalisert (f.eks. etniske, religiøse, seksuelle minoriteter, flyktninger/asylsøkere).
Forvalteransvaret forplikter kirken til å ta politiske standpunkter i miljø og samfunnsøkonomi, etter min mening. Klimaspørsmålet er vår største utfordring i tiden fremover og det bør gjenspeiles i kirken. Hvordan vi forvalter naturressurser som olje, fisk og skog bør være en del av kirkens etiske diskusjon.
Vår forbrukskultur henger nøye sammen med disse spørsmålene, her kan Kirken bidra med blant annet prosjektet Grønn menighet for å bevisstgjøre oss i vårt valg av livsstil og hvilke konsekvenser det får. Vår forbrukskultur henger også nøye sammen med hvordan vi kan bekjempe fattigdom.
Arbeid for rettferdighet og fred og bekjempelse av fattigdom i verden (også i Norge), er en klar etisk utfordring til kirken, som vi finner belagt i de bibelske skrifter. Både Det gamle og Det nye testamentet viser oss en Gud som velger de fattige og undertryktes side og som utfordrer oss alle til aktiv handling for deres rett. Her er det viktig å også være kritisk til økonomiske strukturer som opprettholder en urettferdig fordeling av verdens goder.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg er opptatt av at kirken må greie leve med to syn i denne saken, hvor begge syn respekteres. Det innebærer at jeg mener det bør utvikles en liturgi for vigsel og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Samtidig bør de prester som ønsker det, kunne reservere seg mot å utføre slike vielser og forbønnshandlinger.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Det gir oss en anledning til å tenke igjennom teologisk hva skal kirken være i dagens samfunn, hva har kirken å by på som man ikke finner andre steder? Hva er kirkens kall og oppdrag?
I f.eks. «Veivalghøringen» savner jeg denne teologiske diskusjonen. Hva er det i vår evangelisk-lutherske tradisjon som det er viktig å bringe videre inn i den nye kirkeordningen?
I Veivalghøringen er det mange forslag til ulike løsninger på fremtidens kirkestruktur. Der er jeg opptatt av at den demokratiske makt fordeles på flere organer enn bare Kirkemøtet og Kirkerådet. For å styrke demokratiet i kirken er det derfor nødvendig at vi langt tydeligere sikrer en maktfordeling nasjonalt der Kirkemøtet holder seg med flere utvalg både for kontroll, forberedelse og gjennomføring. – Dette synes jeg er viktige momenter å ha med inn i diskusjonen om ny kirkeordning.