1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Bispedømmerådet gjør viktige prioriteringer for arbeidet i bispedømmet, hva vi skal satse på med tid og ressurser og hva vi vil synliggjøre. Derfor er bispedømmerådet et viktig organ hvor jeg gjerne vil delta. Det samme gjelder Kirkemøtet, med nasjonale prioriteringer. Kirkemøtets vedtak gir også tydelige signaler – ikke minst til alle kirkemedlemmene - om hva kirken vil og hvordan kirken forstår sin rolle, og det synes jeg er viktig å være med å påvirke.
Mine hjertesaker er: Trosopplæring for alle, Omsorg for syke og gamle, Engasjerende og relevante gudstjenester.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Det bør satses sterkere på utvikling av gode ungdomsmiljøer, gjerne i samarbeid med organisasjonene, som MILK-kurs og leirvirksomhet. Disse tiltakene bør prioriteres som arbeidsoppgaver for ansatte, og bispedømmet må være villig til å gå inn med økonomi for å drive slike ungdomsarenaer.
Vi må også fortsette den gode satsningen på VTP, og være flinke til både å utvikle og markedsføre bispedømmet som en god og spennende arbeidsplass.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Det er krevende for en kirke å være aktuell i etiske og samfunnsmessige spørsmål uten å bli oppfattet som partipolitisk. Det er viktig at kirken, når den ønsker å løfte saker eller problemfelt, bidrar med spørsmålsstillinger og premisser ut fra en klar kristen begrunnelse, slik at innspillet kan oppleves relevant, uavhengig av politisk ståsted. Jeg synes viktige samfunnsspørsmål akkurat nå er: Menneskeverdets kår i vårt moderne samfunn, ikke minst for barn og unge og for gamle og syke. Forvalteransvaret for skaperverket, særlig i forhold til forbruk og miljø, er viktig. En mer usikker verdenssituasjon setter igjen på dagsorden dilemmaet mellom ønsket om trygghet på den ene siden og respekt for menneskelivet og tro på dialog og forståelse mellom land og interesser på den andre siden. Fattigdomsbekjempelse er dessverre også fortsatt aktuelt, også i vårt land. Det samme gjelder diskriminering på ulike nivå, sosialt og i arbeidslivet, av uføre, kvinner, homofile, eldre, bare for å nevne noen eksempler.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg vil arbeide for at de kirkemedlemmene som etter norsk lov kan inngå ekteskap, også kan gifte seg i kirken. Jeg ønsker derfor at det skal utarbeides en vigselsliturgi for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede.
Det bør tilsvarende utvikles en forbønnsliturgi, for ektepar som ønsker kirkens forbønn og velsignelse for borgerlig inngått ekteskap.
Det kan nok være noen prester som vil ønske å reservere seg mot å utføre slike vigsels- eller forbønnshandlinger. En slik situasjon har vi levd lenge med i kirken, når det gjelder vigsel av fraskilte, og jeg tror det er fullt mulig å leve med de to synene på dette, uten at det fratar kirkemedlemmene muligheten til å få avgi ekteskapsløftet sitt i kirken.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
At kirken har vært statskirke, har på mange måter gitt den legitimitet, også når kirkens ledelse har håndtert saker og problemstillinger på ukloke måter. Når kirken nå skal være selvstyrt, ser jeg særlig 2 problemstillinger:
- At vanlige kirkefolk ikke oppfatter at kirken lenger er for dem, men for helt spesielt interesserte. Det kan handle om at innhold og profilering ikke lenger oppfattes relevant, og skaper avstand. En slik utvikling vil frata mange mennesker tilhørigheten og et hjemsted for sin tro, og for kirken som organisasjon bety redusert oppslutning og på sikt mindre ressurser.
- At utviklingen av ny kirkeordning blir preget av maktkamper og intern uro, slik at kirkeordningen blir et lappeteppe og lite egnet til å holde en stadig mer fragmentert kirke sammen. Jeg frykter at kirken kan miste evnen til å rekruttere gode medarbeidere. Kirken er helt avhengig av gode medarbeidere, ikke minst prester i alle sokn landet rundt, og det er store etterkrigskull som skal erstattes i løpet av de neste årene. Forutsigbarhet og tillit til utviklingen av kirkeordning kan være avgjørende for om vi klarer denne jobben.